Gudfar i nord

Mandela-konserten ble en sosialdemokratisk maktdemonstrasjon i midnattssol, men bak unnfangelsen sto det en magiker fra KrF.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

18 000 sto lydløse med tårer i øynene da Nelson Mandela gynget seg fram på scenen i Tromsø på lørdag. Mandela takket for den strålende mottakelsen i vakre Tromsø. Det hjalp så visst ikke på Tromsø-tårene. Så takket Mandela statsminister Bondevik. Da stoppet griningen. Publikum pep. For selv om Kjell Magne Bondevik den siste uka gjorde det han maktet for å ri på Mandela-bølgen, hadde ikke Tromsø glemt. Regjeringen Bondevik ville ikke bruke bistandsmillioner på et fantasiprosjekt av en arktisk konsert.

Det var Ap-leder Jens Stoltenberg som gjorde det mulig da han i spissen for et flertall på Stortinget sikret Tromsø de millionene som byen trengte til gigantkonserten. Og lørdag ble fantasien til ellevill virkelighet, men på kjøpet også en sosialdemokratisk maktdemonstrasjon. Fram fra jubelen steg Gro Harlem Brundtland og rekken av andre Ap-topper. Da Nelson Mandela fra scenen takket Jens Stoltenberg, eksploderte applausen mot Tromsdalstind. Kjell Magne Bondevik må ha gremmet seg under den applausen. For magikeren bak Mandela-prosjektet er slett ingen Ap-mann, men KrF-eren Ole Danbolt Mjøs. Fra begynnelse til slutt er det lederen for Nobelkomiteen som har vært ildsjel og entusiast bak arrangementet. Et nei fra KrF i regjering var ikke et nei for KrF-er Mjøs. Tromsøs store innflytter hører nemlig ikke på nei-øret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nordlendingene ante ikke hva som traff dem da vestlendingen Mjøs flyttet til Tromsø for 30 år siden. Dosenten i medisinsk fysiologi ble til rektor ved Universitetet i Tromsø, og en markedsfører av Tromsø og Nord-Norge uten sidestykke. Mjøs fikk flyttet Polarinstituttet til Tromsø. Han står bak opprettelsen av en rekke sentre og fag ved Universitetet i Tromsø, men også sprell. Blant annet opprettet Mjøs landets første vitenskapelige stilling som flirosof, en stilling han ga til Arthur Arntzen. Det er riktig nok langt fra alt Mjøs bedriver som viser seg å stå støtt. Resultatet av Verdikommisjonen, som Mjøs var medlem av under den forrige Bondevik-regjeringen, er ett eksempel. Oppmerksomhet blir det imidlertid alltid. Og etableringskraften kan ingen ta fra Mjøs.

I dag er ikke Mjøs lenger rektor ved Universitetet i Tromsø, men stadig like sentral i et utall styrer, råd og initiativ i Tromsø og Nord-Norge. Det største av dem alle er arbeidet for å gjøre Tromsø til olympisk arrangør i 2014. Et prosjekt i megastørrelse med alt som Tromsø og Nord-Norge kan tilby av natur, urfolk og magi. Men heller ikke denne fantasien har KrF i regjering hatt særlig sans for. Regjeringen Bondevik har allerede sagt nei til milliardprosjektet det er å lansere Tromsø som OL-by i 2014. Så igjen er det Jens Stoltenberg som kan få muligheten til å spille frelser etter høstens stortingsvalg. Mon tro hva Ole Danbolt Mjøs vil stemme?