Gudinne i lydgrøt

Mange irriterte seere ringte til TV2 mandag kveld og klagde på lyden på «Blind gudinne». For det var ikke alltid like lett å høre hva som ble sagt i krimserien etter Anne Holts debutroman.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi fikk en del henvendelser fra seere som syntes det var vanskelig å oppfatte alt i serien. Derfor skal lydbåndet tilbake til studio for å undersøkes. Om noen dager får vi svar på om det er noe galt eller om noe kan gjøres bedre, sier Geir Mikalsen, assisterende informasjonssjef i TV2.

Han understreker at «Blind gudinne» er en moderne TV-produksjon, noe som merkes med blant annet håndholdt kamera, kjapp klipping, et høyt tempo og mange detaljer.

- Enkelte er nok ikke vant til en slik produksjon. Seerne skal være skjerpet for å få med seg alt. Lydbildet er allsidig, og det er nødvendigvis ikke noe galt med det, sier Mikalsen.

Men noe må vel være galt når seerne klager på lyden?

- Jo, men det var 737 000 som så første episode, og vi har aldri hatt så god respons på noen premiere i TV2. Det tyder på at de fleste syntes dette var drivende bra, sier Mikalsen.

Han er ikke bekymret for at misfornøyde seere vil hoppe over de neste episodene av serien.

- At noen seere ikke henger med, betyr ikke at dette var feil konsept. Det store flertall syntes det var bra, mener han.

Serien baserer seg på Anne Holts debutroman. Hennes andre roman, «Salige er de som tørster», ble laget som spillefilm omtrent samtidig, av samme produksjonsselskap og med samme skuespillere.

Den hadde store problemer med lyden, og hele 70 prosent av lydopptakene måtte gjøres på nytt. Men disse problemene hadde ikke «Blind gudinne», ifølge produksjonsselskapet.