Guillou: - Burde vært avslørt tidligere

«Da jeg begynte som journalist, sto vi journalister på folkets side mot makta. I dag er det omvendt.» Jan Guillou Jan Guillou om politisk overvåking i Norge: - Hvis journalistene hadde gjort jobben sin, kunne Lund-kommisjonens avsløringer ha vært tvunget fram tidligere. Men dessverre har det vært slik at bare journalister på venstresida har vært motstandere av at journalister på venstresida ble forfulgt og overvåket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette sier suksessforfatter og journalist Jan Guillou. Han har merket seg den siste tidas turbulens i Norge, etter avsløringer av politisk overvåking og samrøre mellom politi og parti.

Guillou har i et par tiår advart mot at journalister står makteliten for nært. Er det nå på tide å si «hva var det jeg sa!»? Kunne overvåkingsskandalen muligens vært unngått med et pressekorps som overvåket overvåkerne?

- Kanskje ikke unngått , men det kunne ikke pågått så lenge . Men politiseringen av spørsmålet, det at bare venstresidas journalister reagerte mot overvåking av venstresidas journalister, forsinket avsløringene. Likevel, vi i Sverige skal ikke slå oss på brystet etter avsløringene av politisk overvåking i Norge! Hos oss kan vi ikke en gang drømme om at noen skal finne på å nedsette en Lund-kommisjon, sier Guillou og ler hånlig.

Lang kamp

Han har befattet seg med de hemmelige tjenestene i store deler av sitt forfatterskap. Men så fødte han også ideen om Coq Rouge, Carl Gustaf Gilbert Hamilton, mens han sonet en spiondom på ti måneders fengsel. Han ble dømt for å ha gjort godt journalistisk håndverk. Like etterpå kurset han Dagsrevy-journalister i graveteknikker ...

- Dagsrevyen er establishment-TV, akkurat som Aktuellt og Rapport. De bedriver halvpolitikk heller enn journalistikk, sier Guillou, og konstaterer at kurset ikke hjalp.

- Er det din kritikk av kolleger som gjør at journalister flest hater deg og bøkene dine?

- Det også. Jeg har rammet journaliststanden. En stand der kolleger beskytter hverandre som i politiet og Forsvaret. Og så har jeg jo alldeles for mange lesere. Gode bøker skal ha få lesere, basta!

- Pressekritikk er noe du beskjeftiger deg mye med?

- Jeg vil se mediene som den fjerde statsmakt. Da skal vi selvfølgelig kritiseres og granskes som de andre statsmaktene.

Besværlig fyr

Guillou ble stemplet som «Sveriges mest besværlige journalist» midt på 70-tallet. Det var en hederstittel da, og nå. Stora journalistpriset hentet han hjem i 1984, og han er nok litt i slekt med romanfiguren Erik Ponti, utenrikssjef på Dagens Eko, som stadig skaffer seg scoop som involverer Hamilton. Akkurat som Ponti forteller Guillou kolleger om viktigheten av å ha avstand til makthavere.

- Det har vist seg ganske umulig å få journalister til å fatte at sikkerhetspolitiet og E-tjenesten skal overvåkes av den frie pressen! Da jeg begynte som journalist, sto vi journalister på folkets side, mot makta. I dag er det omvendt, tordner Guillou.

Innvandrerfiendtlig

- Svensk SÄPO betrakter i dag innvandrerne som den største terrortrusselen. Ingen annen jævel tar jo i denne problematikken! Mens jeg gjør det gang på gang, nå seinest i «Hevet over enhver mistanke». Jeg risikerer selvfølgelig å bli latterliggjort. «Han har fått det på hjernen, hva?!»

- Så SÄPO avler økt rasisme?

- Ja, og pressen trykker ukritisk all SÄPO-propaganda. Det viktigste spørsmålet i dag, og kanskje 100 år framover, er jo sameksistens mellom innvandrere og «andre svensker». Da er det fantastisk at vi har et hemmelig politi som oppfatter forfølgelse av innvandrere som sin hovedoppgave. Uten at journalister reagerer, sier Jan Guillou, og viser det velkjente fandenivoldske fliret.

VIKTIGSTE: Den tiende og siste boka i serien om Carl Hamilton er bitende satirisk og et saftig ballespark mot svenske SÄPOs fiendebilde. - For SÄPO er fienden våre nye landsmenn. De jakter innvandrere som potensielle terrorister. Utrolig nok, sier Jan Guillou. Foto: JACQUES HVISTENDAHL