Gullet i sølvbyen

I dag er det 250 siden norsk naturvitenskap ble grunnlagt. Det blir fest i Bergseminarets by, Kongsberg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag bør det flagges både på Kongsberg, i Oslo og i Trondheim. For når Norges første naturvitenskapelige lærested feirer sitt 250-årsjubileum, plasserer det seg blant Europas eldste teknisk-naturvitenskapelige forskningstradisjoner i Europa. Det går en ubrutt linje fra Bergseminaret til de naturvitenskapelige miljøene ved Universitetet i Oslo og til NTH i Trondheim. Og om de politiske viljer hadde lagt seg til litt annerledes i 1811 da det endelig ble avgjort hvor Norges første universitet skulle plasseres, kunne valget ha falt på Kongsberg og Bergseminarets da relativt nye og definitivt vakre bygning, tegnet av en av Bergseminarets tidligere studenter, byggmester ved Sølvverket, Herman Andersen Holm. Vår store nasjonale strateg, grev Wedel Jarlsberg fikk til og med kongens ja: Kongsberg skulle bli vårt Oxford, i en bergstad der levemåten var enkel, «uden Yppighed og Overdaad», og i trygg avstand fra Sverige. Men vi fikk verken Oxford eller Tübingen på Kongsberg, lobbyistene fra Christiania ble for sterke da det kom til stykket.

Men det bør ikke legge noen demper på feiringen som Bergverksmuseet og universitetene i Oslo og Trondheim inviterer til. For selv om Kongsberg tapte den endelige kampen om universitetet, fikk den pionerinnsats som ble lagt ned for naturvitenskap, teknologi og undervisning på Kongsberg i siste halvdel av 1700-tallet, varig verdi for landet vårt. Når våre geologer og teknologer i dag er blant verdens fremste på kunnskap om olje- og gassleting til havs, bygger de på den tradisjonen som ble skapt i miljøet rundt Bergseminaret. Mannen som bygde opp det naturvitenskapelige forskningsmiljøet ved Det kongelige Fredriks Universitet i Christiania, professor Jens Esmark, tok eksamen ved Bergseminaret i 1791, og var lektor der til han ble professor ved universitetet. Helt fram til 1851 var mineralogisk eksamen den eneste naturvitenskapelige eksamen ved universitetet. Mange av kandidatene fra Bergseminaret endte ellers som bestyrere av eller eiere av forskjellige jernverk rundt omkring i landet. Men i dag er det også fristende å minne om at grunnleggeren av Kongsberg Våpenfabrikk, Paul Steenstrup, hadde eksamen fra Bergseminaret. Gjennom ham knyttes dagens jubilant direkte til det driftige og høyteknologiske miljøet som preger kunnskapsbyen Kongsberg i vår tid. Men selv etter at Bergseminaret ble lagt ned i 1814, spilte det en rolle i utdannelsen av bergstudenter ved Universitetet fordi kandidatene måtte dit for å ta det som seinere ble kjent som diplomoppgaven. Denne tradisjonen ble brutt med opprettelsen av NTH i 1910.

Det kan reises spørsmål om det intellektuelle nivået på miljø rundt bergseminaret, slik historieprofessor Kåre Tønnesson har gjort. Men det er ikke avgjørende for den historiske betydning det har hatt for norsk teknologisk og akademisk liv. Det er bare rett og rimelig at denne tradisjonen dyrkes og bevares mot glemselen. Det bidrar ikke minst Norsk Bergverksmuseum til når det kan ønske velkommen til nyrestaurerte lokaler i den gamle og staselige seminarbygningen fra 1786.