SER IKKE PROBLEMET: Direktør Magne Ognedal i Petroleumstilsynet synes ikke det er problematisk at hans ansatte mottar store penger fra Statoil samtidig som de blir satt til å granske oljeselskapet.   
Foto:  Åge Pedersen/Dagbladet
SER IKKE PROBLEMET: Direktør Magne Ognedal i Petroleumstilsynet synes ikke det er problematisk at hans ansatte mottar store penger fra Statoil samtidig som de blir satt til å granske oljeselskapet. Foto: Åge Pedersen/DagbladetVis mer

Gullpensjonist gransket Statoil etter dødsulykke

Åtte ansatte i Petroleumstilsynet mottar store penger fra Statoil etter tidenes mest gullkantede sluttpakke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
(Dagbladet): I Petroleumstilsynet jobber åtte personer med både statlig lønn og gullpensjon fra Statoil. Jobben går ut på å være oljeselskapenes vaktbikkjer. Flere av de som mottar lønn fra Statoil, gransker selv Statoil.

- De sitter i rene fagstillinger innen områder som boring, prosess, konstruksjonssikkerhet og beredskap, og driver med tilsyn og alt det andre som vi gjør. De er meget dyktige fagfolk, sier seniorrådgiver i personalavdelingen i Petroleumstilsynet (Ptil), Geir Haaland.

Hever dobbel lønn Da Statoil og Hydro ble slått sammen i 2007, måtte Statoil-staben slankes. Statoil ga medarbeiderne over 58 år en gullavtale. Veteranene sluttet, mot full pensjon fram til fylte 67 år og mulighet til å jobbe så mye de vil for hvem som helst.

Avtalen kostet Statoil åtte milliarder kroner. 2100 personer takket ja. Noen av dem havnet i statlig oljeforvaltning, som Ptil, organet som fører tilsyn med oljebransjen.

- De har dobbel lønn?

- Jo, det har de. Vi gir dem lønn på like vilkår som andre. Ja vel, så har de dobbel lønn, men for oss er det uvedkommende. Det er ikke noe vi har noe med, sier Geir Haaland.

Den statlige lønna for erfarne ingeniører som Statoil-pensjonistene, ligger på 750 — 800 000 kroner. I tillegg kommer Statoil-pensjonen på 70 prosent av den lønna de hadde i Statoil.
- Uskreven regel - Har dere stilt spørsmålet om det å være betalt av en aktør i bransjen kan føre til uheldige bindinger?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kutymen her er at man ikke blir satt til å føre tilsyn med det selskapet en kommer fra, enten det er Statoil eller Total eller noen andre. Det er god skikk og bruk.

- En uskreven regel?

- Ja.

Ptil vil ikke ut med hvem gullpensjonistene fra Statoil er. «Etter vår vurdering plikter vi ikke å gi opplysninger om våre medarbeideres tidligere arbeidssted», skriver organisasjonsdirektør Gerd-Randi Kaland i Ptil i en epost til Dagbladet.

Tjener mer enn direktøren Det har likevel lyktes Dagbladet å finne personer som mottar Statoils luksuriøse pensjon. Selskapets gullpensjonister i Petroleumstilsynet hever millionlønn, ifølge skattelistene.

Den høyest gasjerte tjener drøyt 2,2 millioner kroner. Til sammenlikning står tilsynets direktør, Magne Ognedal, oppført med ei årslønn på så vidt over én million.

Ytterligere søk viser at virkeligheten ikke er helt i tråd med «skikk og bruk» i Ptil. Gullpensjonister har vært involvert i både tilsyn og granskninger av alvorlige Statoil-hendelser etter at de gikk over til Ptil.

Gransket dødsulykke Dagbladet kan avsløre at en av tilsynets Statoil-pensjonister var med i granskingsgruppa som gransket ulykken på Statoils plattform Oseberg B i mai 2009, der en stillasarbeider falt ned og senere døde.

DOBBELTROLLE: En av inspektørene i Petroleumstilsynet som var med på å granske en dødsulykke på Statoil-plattformen Oseberg B i mai 2009, mottar flere hundre tusen kroner årlig i gullpensjon fra Statoil. 
Foto: Marit Hommedal, NTB / Scanpix
DOBBELTROLLE: En av inspektørene i Petroleumstilsynet som var med på å granske en dødsulykke på Statoil-plattformen Oseberg B i mai 2009, mottar flere hundre tusen kroner årlig i gullpensjon fra Statoil. Foto: Marit Hommedal, NTB / Scanpix Vis mer

De gullpensjonistene Dagbladet har lyktes i å komme i kontakt med, ønsker ikke å uttale seg.

Ptil-direktør Magne Ognedal ser ikke problemet med at personer som mottar store summer fra Statoil årlig, også blir satt til å granske Statoil.

- Så langt synes jeg det har fungert helt greit. Vi har ikke hatt noen uheldige episoder, sier Magne Ognedal.

Ifølge ham, kan de ansatte granske egne selskaper etter en skjønnsmessig fastsatt karantenetid.

- Når det kommer noen til oss fra næringa, så gjør vi en vurdering for å unngå habilitetskonflikt. På skjønnsmessig grunnlag etablerer vi en karanteneperiode på et halvt eller ett år der de ikke har anledning til å håndtere visse saker. Statoilpensjonistene har fulgt samme praksis, sier han.

- Hvor lang karantenetid hadde vedkommende som gransket dødsfallet på Oseberg B?

- Circa ett år.