Gulost, biff og vann

Vi legger gulost på grovbrødskiva, og drikker vann fra springen. Til middag er det biff, koteletter og steik som er den mest typiske retten. Slik ser Ola og Kari nordmanns mat- og drikkevaner ut i en helt fersk undersøkelse fra Nielsen Norge som ble offentliggjort i går.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På hverdager setter de fleste av oss seg ned ved frokostbordet en gang mellom klokka sju og åtte. Det mest typiske måltidet vi inntar da består av grovbrød og gulost, syltetøy kommer på en god andreplass når det gjelder pålegg.

Har husholdningen en samlet inntekt på under 200000 kroner, er sannsynligheten stor for at brødskiva får følge av et glass vann fra springen, et glass lettmelk eller en kopp kokemalt kaffe.

Ligger inntekten på mellom 200000 og 449000 kroner, er det mest typiske at maten blir fortært sammen med en kopp te eller filtermalt kaffe.

De med en samlet inntekt på 450000 kroner eller mer tar seg gjerne et glass appelsinjuice.

Følger tradisjoner

Undersøkelsen, som ble gjennomført i oktober og november i fjor høst, er basert på at 1052 nordmenn har ført dagbok over alt de har spist og drukket i løpet av en uke.

Ifølge undersøkelsen fortsetter vi hverdagen med å holde oss til de tradisjonelle måltidene. Vi tar lunsj midt på dagen, og spiser fremdeles middag klokka fem. Da er det kjøtt som er mest typisk å ha på bordet.

Når helga kommer har Kari, Ola og alle andre ingen faste klokkeslett de setter seg til bords på, men vi venter gjerne med frokosten til klokka har passert ti.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi drikker vann

Nielsen Norge har funnet ut at vi i gjennomsnitt putter noe i munnen minimum 4,2 ganger i løpet av dagen, og vi slukker tørsten minimum 4,9 ganger i løpet av den samme tida.

Når vi skal ta oss noe å drikke er det åtte av ti av oss, eller 79 prosent, som velger å ta seg et glass vann fra springen. Nedover på lista følger lettmelk og filterkaffe. Det er dessuten like mange av oss som tar et glass øl som et glass appelsinjuice.

Pizza og pølser

Biff, koteletter og steik er det folk flest spiser til middag. Hele 57 prosent av oss har det som varmrett en gang i løpet av uka.

Så følger pølser, karbonader eller kjøttkaker og pizza på fjerdeplass.

De unge i alderen 15-24 år har imidlertid pizzaen som typisk rett nummer en. Nestevalg for de unge er biff eller koteletter, så følger pølser og karbonader. I aldersgruppen 25-39 år tyr de oftest til pølser og kylling, det samme gjelder for de i aldersgruppen 40-59 år. De mellom 40 og 59 velger i neste omgang karbonader/kjøttkaker eller dypfryst fisk til middag. For de over 60 er den mest typiske varmretten karbonader, så følger fersk fisk, kjøtt av typen biff, koteletter, steik og bearbeidet fisk.

Lite grønt

Unge folk spiser lite grønnsaker og frukt sammenliknet med dem over 60 år.

De i aldersgruppen 15-24 spiser bare halvparten så mye gulrøtter som de gamle. De eldre spiser over dobbelt så mye kål, tomater og løk som de unge. Dette kommer i stor grad av at de yngre velger andre varmretter enn de eldre.

Når det gjelder frukt som epler og bananer, ligger de unge fremdeles bak de eldre, men forholdet er noe jevnere. De som er over 60 spiser imidlertid mer enn dobbelt så mye sitrusfrukter som de unge, viser tallene fra undersøkelsen.

Hvis husholdningen har en samlet inntekt på 450000 kroner eller mer, ser det ut til at de spiser oftere hos familie og venner enn de med lavere inntekt. Det samme gjelder for restaurantbesøk.

Spise- og drikkevaneundersøkelsen viser også at folk på Østlandet, unntatt Oslo, spiser minst hjemme, mens trøndere og nordlendinger spiser mest hos venner. Folk på Sør- og Vestlandet er de som oftest spiser hos familie, og Oslo-folk spiser oftest på jobben og på restaurant.

Kvinner spiser oftere hos venner, mens menn spiser oftere på jobben. Menn spiser noe oftere på restaurant, og de tar seg oftere en matbit i kiosken enn det kvinner gjør, viser tallene fra Nielsen Norge.