Gulroteventyret

BIELSKO-BIALA/(Dagbladet): Polske gulrotmillionærer er ikke som andre millionærer. De har slitt vettet av seg på den norske åkeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1978 søkte ingeniøren Janusz Starko (45) fra Polen lykken med to tomme hender i Norge. Nå er han mangemillionær etter å ha plukket gulrøtter på Dyste gård i Oppland. Gulrotpengene brukte han til å kjøpe Mustad-fiskekroker på Gjøvik som han videresolgte i Polen. I dag har han agenturet på krokene i hjemlandet, og bedriften omsetter for 40 millioner kroner. Han takker Norge for rikdommen. Dagbladet besøkte den lykkelige bedriftseieren i Polen.

- Det var bare vodka og sennep i hyllene. Vi måtte finne på noe, sier Janusz Starko (45).

På begynnelsen av 1970-tallet satt han sammen med tre andre fattige polakker og drømte om penger i Krakow. De bestemte seg for å søke lykken i Norge. I en liten, grå Fiat satte de kursen for Norge. De fire vennene fylte opp all ledig bagasjeplass med matvarer og vodka for tre måneder.

- Den første arbeidsgiveren spurte om vi hadde laget bilen sjøl. Jeg husker at vi ble ganske fornærmet, siden det ikke var lett å skaffe seg en bil i Polen på den tida, sier Starko. Han kikker bort på et gammelt foto fra Norge.

- Jeg tror vi var de første polakkene i Norge på jakt etter arbeid, sier Starko.

Det brakte dem til den lille plassen Kolbu utenfor Gjøvik. Her fikk de arbeid hos familien Dyste på gården med samme navn.

- Nordmennene tok imot oss med åpne armer. Vi skulle plukke gulrøtter, sier Starko og ler.

Klondyke

Han forteller at på denne tida var månedslønna 100 kroner i Polen.

- Dette beløpet klarte vi å tjene i løpet av et par timer i Norge. I løpet av tre sommermåneder i Norge tjente vi 20 polske årsverk. Da vi kom hjem, ble vi mottatt som konger, sier Starko. I Krakow jobbet Starko for staten som ingeniør.

- Det var klart at det var hardt arbeide. Vi jobbet i tolv timer og tjente 70 øre gulrotbunten. På gode dager kunne vi tjene 1500 kroner dagen, sier Starko.

De første åra gikk det meste til forbruk. Det første han kjøpte seg var en platespiller.

- Vi fikk hodepine av hvor bra det var i Norge. Riktignok hadde vi sett den vestlige levestandarden på TV, men å oppleve rikdommen på nært hold - vi klarte aldri å formidle dette til familie og venner i Polen, sier Starko. Vennene som dro i den lille Fiaten, møtes fortsatt ofte for å mimre om gullperioden i Norge.

- I dag har vi glemt all svetten vi la igjen på den norske åkeren. Nå husker vi bare festene på klubbhuset til Kolbu-kameratene, hvor vi ble tatt imot med åpne armer og dårlig hjemmebrent, sier Starko og smiler.

Eksotisk innslag

- Vi har alt å takke nordmenn for. I dag er det nok annerledes. Da vi dro til Norge, var vi eksotiske. Inntrykket av polakkene som vil ha jobb i dag, er nok noe forandret, sier Starko. Han sikter til at det er mange som prøver å få seg jobb.

I ungdommen var Starko opptatt av å fiske. Han hadde et hemmelig våpen for å klare å lure fisken. En Mustad-krok som alle kameratene misunte ham. Derfor rettet han kjapt blikket mot Mustad på Gjøvik, da den lille Fiaten rullet over brua på Svinesund. Alle pengene som ble tjent på åkeren på Kolbu, ble investert i kroker på Gjøvik.

I Polen ble krokene solgt i løpet av noen få dager.

Sammen med den nåværende partneren Pawet Busz, som også var med i den lille Fiaten i 1978, bestemte han seg for å satse på fiskeutstyr i Polen. I 1990 startet de sitt eget firma: Robinson. Da hadde Starko og hans partner hatt ti sommersesonger med jobb i Norge. Starko setter seg i kontorstolen og sjekker dagens bestillinger.

- Ved hjelp av familie og venner klarte vi etter mange år å få agenturet på Mustad-krokene i Polen. Det var ikke lett å få kreditt hos Mustad, fordi vi ikke hadde noe å slå i bordet med. Den norske gulrotjobbinga la grunnlaget for bedriften, sier Starko.

I dag har de 40 ansatte og omsetter for 40 millioner kroner.

Ustabilt

I 1990 var det vanskelig å drive butikk i Polen, med ei rente på 56 prosent og en skyhøy inflasjon, forteller bedriftseieren. I dag er renta på rundt 12 prosent, og inflasjonen er forholdsvis kontrollert. I dag ligger utfordringene utenfor Polens grenser. Han skrur på radioen i bilen for å få med seg de siste valutakursene. I løpet av et år har Mustad-krokene blitt 15 prosent dyrere på grunn av den sterke norske krona og den svake kursen på den polske valutaen zloty.

Starko svinger inn porten til millionvillaen sin i Bielsko-Biala på grensa til Tsjekkia.

- Dette huset har jeg kjøpt for gulrotpenger fra Norge, sier Starko på litt gebrokkent norsk. Han slår hånda i rattet på sin Opel Omega og ler. Polske gulrotmillionærer er ikke som andre millionærer. De er forsiktige med å bruke penger. Huset klarte han å finansiere etter et par sommerjobber i Norge. I dag kan han selge huset med millionfortjeneste. Kona Iwona og deres to barn klager over at de ser faren altfor lite.

- Nå har vi byttet ut turene til Norge med Asia. Her får vi kjøpt billig fiskeutstyr, sier Starko.

Sønnen Bartosz (17) sitter og surfer på Internett.

Hardt arbeid

Starko kikker bort på ham:

- Neste år drar han til Norge for å jobbe. Ungdommen har godt av litt hardt arbeid, sier faren.

Sønnen nikker og skjønner at han snart må betale internettsurfingen til 12 kroner pr. time sjøl. Derfor skal ikke bøndene i Oppland bekymre seg for gulrotinnhøstinga til neste år.

MIILLIONVILLA: - Dette huset kan jeg takke norske bønder for, sier Janusz Starko (45). I over ti år dro han til Norge for å jobbe. Her bor han sammen med kona Iwona og deres to barn.
HEKTA PÅ KROKER: I dag har Starko agenturet på Mustad-kroker i Polen. Han brukte alle pengene han tjente til å kjøpe kroker han videresolgte i Polen.
I ARBEID: Januscz i traktoren på Dyste gård i nærheten av Gjøvik, der han og flere andre polakker hjalp til med innhøstingen.
GIV AKT: Januscz (t.h.) sammen med kameraten Leszek Kaczmarczyk (t.v.) i 1981.