Gult kort i trafikken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Unge menn liker fotball og raske biler. Men unge menn har også sans for fair play. De har akseptert fotballspillets regler - at to grove regelbrudd på banen, som hver for seg kvalifiserer til gult kort, fører til ett rødt kort, som igjen gir utvisning. Fra og med nyttår innfører samferdselsminister Torhild Skogsholm det samme prinsippet i trafikken. Åtte prikker i løpet av en treårsperiode kan medføre tap av førerkort i seks måneder. Det er en streng, forutsigbar reaksjon overfor førere som gjentatte ganger bryter regelverket.

Kjører du mer enn 10 km for fort i 30-, 40-, 50- og 60-sone, eller 15 km for fort i 70-, 80-, 90- og 100-sone får du to prikker, pluss de gjeldende bøter. Det samme skjer når du kjører mot rødt lys, foretar en ulovlig forbikjøring eller bryter vikeplikt. Fire slike menneskelige synder vil ta fra deg lappen i et halvt år. Det vil for mange være langt mer alvorlig enn ubehagelige tusenlapper.

Denne formen for trafikkmessig atferdsterapi hilser vi velkommen. Både trafikktetthet, bilteknologi og samfunnsutvikling skaper behov for slike virkemidler. Riktignok har verken unge eller gamle, menn eller kvinner, kunnet opptre som de vil i trafikken uten å måtte bøte for sine ugjerninger. Men mange har opplevd boten for å ha kjørt for fort som noe urettferdig, og som ren uflaks. Den har ikke virket oppdragende nok. Det nye med prikkene er at de i tillegg til å svi økonomisk også varsler fullstendig utestenging fra banen for forseelser som enkeltvis ikke kvalifiserer for det. I tillegg havner man i et register hvor storebror alias Vegdirektoratet holder et øye med deg.

Som i fotballsporten vil prikkbelastningen være slettet når straffen er sont. Det vil trolig oppleves som rettferdig. Bare de dummeste og mest uansvarlige vil oppfatte slettede synder som «ny full kvote» og fortsette som før.

Formålet med ordningen er å redusere antall ulykker og skader i trafikken. Utredninger og erfaringer fra andre land viser at det er en realistisk effekt. Yrkessjåfører er mer utsatt enn andre, og vil oppleve tap av førerkort som en langt hardere straff enn privatsjåfører. Det bør snarere øke aktsomheten blant disse enn føre til protester og krav om særregler.