Gutta er samfunnets tapere

Ei voksende gruppe gutter kan ikke lese skikkelig når de går ut av ungdomsskolen, de slutter på videregående og taper kampen om jobbene. NHO slår alarm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Vi kaller prosjektet «Gutter på randen», og mener vi må ta tak i denne gruppa nå, sier direktør Sigrun Vågeng i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

I verste fall ender de som sosialhjelpsmottakere eller uføretrygdede før de fyller 30, frykter organisasjonen. NHO anslår at 5000- 6000 ungdommer i hvert ungdomskull er i faresonen. De aller fleste er gutter.

Kunnskapsdepartementet har nå fulgt opp initiativet fra NHO, og vil i neste uke sette ned ei arbeidsgruppe som skal finne tiltak for å få flere til å fullføre videregående skole.

-  Ei stor gruppe menn er i ferd med å falle utenfor. Vi mener det er en klar sammenheng mellom det å gjøre det dårlig på ungdomsskolen og falle utenfor arbeidslivet seinere. Mange av dem er funksjonelle analfabeter. Samtidig trenger vi å få flest mulig i arbeid, sier prosjektdirektør Kenneth Stien i NHO.

Dystre tall

Statistikken gir et dystert bilde av norske gutter:

Guttene skårer langt dårligere enn jentene i lesing i den internasjonal elevtesten PISA. I 2003 fikk en fjerdedel av de norske guttene laveste eller nest laveste skår i lesetesten, mot 11 % av jentene. Fordi guttenes prestasjoner er blitt dårligere, har kjønnsforskjellen økt.

Guttene har dårligere standpunktkarakterer enn jentene i alle fag bortsett fra kroppsøving når de forlater grunnskolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 FORNØYD:  Terje Olsen(f.v), Stian Steen og Hassan Elmessaoudi i arbeid. Foto: Nina Hansen
FORNØYD: Terje Olsen(f.v), Stian Steen og Hassan Elmessaoudi i arbeid. Foto: Nina Hansen Vis mer

Om lag én av tre gutter kutter ut videregående utdanning før de har fått bestått eksamen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Frafallet er størst i yrkesutdanningene.

Flere unge menn enn unge kvinner er arbeidsledige, ifølge Aetat.

Blant uføretrygdede under 30 år, er mennene i flertall.

Enslige menn topper sosialhjelpsstatistikken for dem under 66 år. I aldersgruppa 20 til 24 år

er det nesten dobbelt så mange enslige menn som enslige kvinner som får sosialhjelp.

NHO mener skolen må ta mye av skylda:

-  Må ha ventil

-  Hvis du har en 13-åring som ikke får til noe, som blir demotivert og bråkete, er kanskje en mulighet å la ham få kontakt med arbeidslivet. Du må ha noen ventiler ut. Det kan være en løsning for en del, i stedet for å drasse dem gjennom 13 år på skolen. De ødelegger mye for seg selv og andre, sier spesialrådgiver Baard Meidell Johannesen.

-  Hvorfor får de ikke jobb?

-  Før var det mulig å få en jobb uten å kunne lese og skrive. Det går ikke lenger. Og hvis du går 13 år på skolen og de fire siste har vært tull og tøys, så er du ikke spesielt egnet eller motivert til arbeid. De må lære de grunnleggende tingene, stå opp morgenen, komme tidsnok og slikt, sier Johannesen.

Professor Ivar Frønes ved Universitetet i Oslo sier at dette ikke er noe særnorsk fenomen:

Ikke nok å stå oppreist

-  Vi ser det overalt. Ei gruppe unge menn har fått det veldig problematisk i overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn. Før var det nok å kunne stå oppreist og si navnet sitt for å få jobb. Det var en grei mannsrolle. Industrisamfunnet gjorde også de litt gale guttene til ansvarsfulle menn, og etter hvert til familiefedre, sier han. Nå havner mange i det han kaller et utenforliv i stedet.

-  Du er avhengig av å ha utdanning for å bli integrert i kunnskapssamfunnet. Hvis du mislykkes her, havner du lett på utsida. Og er du på utsida når du er 17, er du gjerne det når du er 24 også, sier Frønes.

I Sverige, Storbritannia og USA har det utviklet seg «parallellsamfunn» der størsteparten er uten arbeid.

-  Vi har ikke noen tydelig utvikling av sub-samfunn i Norge, men både i England og Sverige ser vi det tydelig, for ikke å snakke om forstadene i Frankrike. Vi ser tendenser i Norge også, og som i resten av Europa vil deler av innvandrerbefolkningen være særlig utsatt, sier professor Ivar Frønes.

BEKYMRET: NHO-direktør Sigrun Vågeng.
BEKYMRET: Professor Ivar Frønes.