FIFTY-FIFTY: Marius Karlsen, Max Montgomery, Embla Glomstein og Kjersti Næss ved Foss videregående skole i Oslo er glade for at de går i en klasse med like mange gutter som jenter. 
Foto: Hans Arne Vedlog
FIFTY-FIFTY: Marius Karlsen, Max Montgomery, Embla Glomstein og Kjersti Næss ved Foss videregående skole i Oslo er glade for at de går i en klasse med like mange gutter som jenter. Foto: Hans Arne VedlogVis mer

Gutta taper med jenter i klassen

Får en dårligere karriere hvis de går i jentedominerte klasser i grunnskolen. Jenter vinner på det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet): Fordelingen av gutter og jenter i skoleklassen avgjør om du lykkes i arbeidslivet, viser en ny studie Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, har utført sammen med professor Sandra E. Black ved Universitetet i Los Angeles og Paul J. Devereux, professor ved Universitetet i Dublin.

Til nå har det vært gjort lite forskning på langsiktige virkninger skolekamerater har på hverandre.

- Mange tror at sammensetningen av elever i klassen har noe å si for læring. Det er kanskje naturlig å tro at man blir positivt påvirket av å gå sammen med mange flinke elever, og at eldre og mer modne elever har god innflytelse på yngre og mindre modne elever. Men det er uklart hvilken effekt gutter og jenter har på hverandre - ikke minst for hvordan de gjør det seinere i livet. Vi ønsket å finne ut hvorfor barn blir så forskjellige når de blir voksne, og hvorfor noen får de gode jobbene, mens andre får et mer slitsomt liv, sier Kjell G. Salvanes ved NHH.
Dårligere betalt Forskerne bruker data fra alle norske barn som gikk på ungdomsskolen fra midten av 1970-tallet til slutten av 1980-tallet - til sammen én million barn.

De har kartlagt hvor jentene og guttene befinner seg i utdanningssystemet i tenåra, status på arbeidsmarkedet og inntekt når de er i midten av 20-åra. Resultatene er oppsiktsvekkende:

Artikkelen fortsetter under annonsen

• Det er positivt for jenter å gå sammen med mange andre jenter på skolen, men negativt for guttene.

• Gutter som har gått i jentedominerte klasser velger i større grad yrkesskole og i mindre grad universitetsforberedende linjer ved videregående skole - uavhengig av hvilken sosial bakgrunn de har.

• Gutter som går i klasse med mange jenter, tar sjeldnere høyere utdanning. De får også dårligere betalte jobber.

Ukonsentrerte For jentene er det motsatt: De tjener på alle måter på å gå i samme klasse med mange andre jenter, de tar oftere høyere utdanning og tjener bedre enn medsøstre som går i klasser der flertallet er gutter.

Men påvirkningen går også andre veien. Jentene taper på å gå i guttedominerte klasser, både utdannings- og lønnsmessig. Effekten er imidlertid ikke like sterk som for gutter i jentedominerte klasser.

- Årsakene til at det er slik, vet vi ingenting om, men vi kan spekulere. En forklaring på at det er negativt for jenter å ha mange gutter i klassen kan muligens være at gutter bråker mer og sitter mindre i ro. Jentene får dermed dårligere muligheter til å konsentrere seg om skolearbeidet, sier NHH-professor Kjell G. Salvanes.

Interessen for det andre kjønn spiller også inn, tror professoren.

- 9.klassinger er midt i puberteten og tenker på det andre kjønn mer eller mindre hele tida. Gutter som har mange jenter i klassen vil kanskje rette fokuset mer mot dem enn skolen, sier han.

Resultatene er kontrollert for familiebakgrunn og alderssammensetning i klassene. Forskerne finner ingen effekt av elevenes ulike sosiale bakgrunn på utfallet av kjønnsfordelingen i klassene. Ei heller om elevene går sammen med mange som er født enten tidlig eller sent på året.

Tar mye plass Monica Martiniussen, professor i psykologi ved regionsenteret for barn og unges helse, Universitetet i Tromsø, tror jenter får mer spillerom når de er blant mange av samme kjønn.

- Gutter tar stor plass i klasserommene, og jentene får kanskje anledning til å markere seg mer og komme oftere til orde hvis de er blant mange andre jenter. Jentene har nok en tendens til å være litt mer forsiktige når guttene er i flertall, sier Martiniussen.

Hun understreker at det er store individuelle forskjeller mellom barn, uavhengig av kjønn.

- Men mye tyder på at jenter liker bedre å jobbe sammen, mens gutter kanskje er noe mer konkurransedrevet og foretrekker å arbeide med individuelle oppgaver, sier hun.

Feminin skole Skoleforsker Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark tror gutter i mindre grad får være seg selv når de er i mindretall i en klasse, og at det kan få konsekvenser for videre skolegang og karriere.

- Det kan tenke seg at guttene på mange måter får mindre gjennomslag for sine væremåter når jentene er i flertall, at de må tilpasse seg en jentekultur - og at dette kan hemme utviklingen deres. Gjør de det dårlig i skolen, vil det også prege videre utdanningsløp og karriere, sier Nordahl.

Han tror resultatene i undersøkelsen kan bidra til å forklare hvorfor gutter presterer stadig dårligere i skolen, mens jenter i stadig større grad utklasser guttene.

- Mange mener at skolen i seg selv er blitt mer feminisert. Hvis gutter motiveres sterkt av konkurranse, mens jenter ikke gjør det - og lærerne legger undervisningen i retning av å tilfredsstille flertallet - vil det kunne bidra til at guttene kommer dårligere ut når jentene er i flertall, sier han.

Samhandle At jenter gjør det bedre i jentedominerte klasser, forklarer han på samme måte.

- Læreren responderer trolig lettere på behovene jentene har når disse er i flertall. Det gjør at de yter ekstra bra og får god uttelling for dette i videre utdanningsløp og karriere, sier Nordahl. Han er likevel ingen tilhenger av å ha rene gutte- og jenteklasser.

- Det må være et større fokus på at gutter og jenter faktisk opptrer forskjellig i undervisningen. Det kan tenkes at elevene ville fått større faglig læringsutbytte i rene klasser, men det er et viktig mål at gutter og jenter lærer seg å samhandle både som barn og unge og som voksne, sier han.

- Tør mer 16-åringene Marius Karlsen, Kjersti Næss, Embla Glomstein og Max Montgomery tror ikke kjønnsfordelingen i klassen betyr så mye for framtida deres.
De går i første klasse ved utdanningsprogrammet studiespesialisering på Foss videregående skole i Oslo.

I klassen deres er halvparten gutter og halvparten jenter.

— Det er mulig at jenter tør mer når de har færre gutter rundt seg - og at dette lønner seg på sikt. Som regel er det guttene som tar ordet i diskusjoner og er mer frampå, mener Marius.

— De fleste guttene liker å få oppmerksomhet og prater kanskje bare for å prate, mens jenter observerer forholdene mer og tenker nøyere igjennom hva de skal si. De tar seg ikke til rette i like stor grad som gutter, og er mer opptatt av å tilegne seg kunnskap enn å briljere med hva de tror at de kan, mener Kjersti.

Vil ha blandede klasser Alle fire tror likevel det beste er å ha en jevn fordeling av kjønnene - både mens de faktisk går på skolen og seinere i arbeidslivet.

— Man lærer mye av å sosialisere med begge kjønn. Da står man trolig også mer rustet til å møte varierte utfordringer i arbeidslivet, mener Marius.

Verken han eller de andre tre kunne tenke seg å gå i en ren gutte - eller jenteklasse.

— En klasse med bare gutter ville sannsynligvis bli veldig bråkete, sier Max — og påpeker at det også finnes mange stille gutter og bråkete jenter.

— Det er ikke bare kjønn som definerer hvem du er, sier han.

— Nei, det kan jo hende den kuleste i klassen - den som resten av guttene følger - driter i skolen, sier Marius.

— Men det ville blitt slitsomt å ha for mange jenter i klassen også, det kan fort bli mange klikker, mener Embla.