Gutteklubben Grå

De store børsnoterte selskapenes styrer er preget av «gutteklubben Grei», også kalt «gutteklubben Grå». - Styrer med bare grå eminenser trenger flere kvinner for å bli mer kreative, nytenkende og demokratiske, mener en mannlig professor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det statsdominerte selskapet Statoil har hele fire kvinner blant de ti styremedlemmene, takket være at to ansatte-representanter er kvinner. De er: universitetslektor Kirsti Koch Christensen, LO-sekretær Ellen Stensrud, og ansatte-representantene Lill-Heidi Bakkerud og Marit Bakke.

Seks prosent

Like flinke er Telenor , der fire av ti er kvinner, hvorav den ene er ansattes representant.

Norsk Hydro har tre kvinner i styret, mens alle de tre ansatte-valgte representantene er menn. Norske Skog har ingen kvinner i styret. Heller ikke Kværner eller Elkem . I Storebrand er to av ni kvinner: Brit K.S. Rugland fra firmaet Rugland Investering AS og ansatterepresentanten Nina Elisabeth Seiersten.

DnB har tre av ti, mens Orkla kan skilte med bare en kvinne i styret: Åse Aulie Michelet, til vanlig konserndirektør i Nycomed Amersham Imaging.

Andel kvinnelige styrerepresentanter i de 50 største bankene og de 200 største bedriftene for øvrig er drøye 10 prosent. Tar man for seg alle de børsnoterte selskapene, er andelen så lav som vel seks prosent.

Ingen av kvinnene er ledere av styret de sitter i. Og blant de nærmere 600 store norske ASA-selskapene er det bare 8 kvinnelige styreformenn, ifølge pressebyrået Newswire.

- For ensartet

- Ikke mye å rope hurra for, sier professor Sigmund Grønmo ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen. Han har forsket på kjønnsfordelingen i norske styrer, og har også funnet at det er menn som er «proffe» på styreverv - det vil si at de sitter i flere styrer. Det er ytterst få kvinner som har de maktposisjoner og nettverk det gir å sitte i mange styrer.

- Fraværet av kvinner gjør at styrene kan bli altfor ensartet, og de er ikke alltid så kreative og nytenkende. Fraværet av kvinner er også et demokratisk problem: Det er en selvfølge at kvinner bør være godt representert i viktige fora som skal ta avgjørelser av stor samfunnsmessig betydning, sier Grønmo.

I offentlige råd og utvalg er det 40 prosent kvinner.

- Det ville man kanskje aldri hatt uten lovgivningen, sier Grønmo, som mener det er all grunn til å vurdere tvungen kvotering også i de børsnoterte allmenn-aksjeselskapene.

Han frykter at den manglende kvinneinnflytelsen vil forsterke seg med økt privatisering og deregulering, fordi en da flytter makt fra offentlige organer til private selskaper.

- Slik sett kan privatisering svekke kvinnenes posisjon i samfunnet, mener professoren, som synes det er flott at temaet er satt på dagsordenen.

- Riktig med tvang

SND-direktør Gunn Ovesen beklager næringslivstoppenes tradisjonelle kvinnesyn.

- Frivillighet fungerer ikke. Tving styrene til å rekruttere jenter, oppfordrer toppsjefen.

Ovesen er fortsatt relativt fersk toppsjef i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, men har lang fartstid i næringslivet, blant annet som konsernsjef i Storebrand.

Hun synes det er interessant at en næringsminister fra Høyre nå foreslår å innføre kvinnekvoter i bedriftsstyrer.

- SND mener kjønnskvotering er et legitimt middel for å få kvinner inn i styrene til statseide foretak og større private bedrifter, sier direktøren.

Hun mener kvoter er nødvendig overfor styrer som sjelden tenker nytt.

- Holdningene enkelte menn i næringslivet har, viser behovet for tvang. Det er sørpe dumt å ikke utnytte halvparten av Norges befolkning skikkelig, sier Ovesen.

NY SJEF: Gunn Ovesen begynte som toppsjef i SND 1. februar.