Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Gutten i bobla

John Kerry vil kanskje si hva som helst for å bli president. Men George W. Bush gjør det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Det skal mye til for å sjokkere amerikanere når det gjelder George W. Bush og krigen i Irak. Saddam Hussein hadde ikke masseødeleggelsesvåpen eller noen forbindelse til Osama bin Laden og 11. september. So what? Fyren var en skurk og en tyrann. Verden er et bedre sted uten ham.

Derfor var det få som hevet så mye som et øyebryn da det sist uke kom en rapport fra Senatets forsvarskomité som sannsynliggjorde at presidenten visste at beskyldningene mot Saddam var grunnløse og fabrikkert i forsvarsdepartementet.

I hvert fall visste visepresident Dick Cheney det. I rettferdighetens navn kan man mistenke at Cheney ikke brydde seg med å fortelle sjefen om det, og sjefen selv skrøt av at han ikke rådførte seg med noen andre enn Cheney & co. i krigen mot terrorisme.

-  De som sier at jeg tok imot råd utenfra, forteller ikke sannheten. I was one guy in a bubble, fortalte han Bob Woodward noen måneder etter 11. september.

Bush mente å berolige det amerikanske folk. Slapp av, jeg sitter isolert i en boble sammen med Dick Cheney og Paul Wolfowitz, mørkets fyrster. Det er ingenting å være redd for. Jeg har null kontroll. Eh, jeg mener, full kontroll.

DET ER VANSKELIG

å slå presidentens imponerende merittliste. Han har snudd et solid budsjettoverskudd til et galopperende underskudd. Han er den første presidenten siden Herbert Hoover som har redusert antall jobber i landet. Han klarte ikke å fange Osama bin Laden, men gikk i stedet til en fatal krig mot Irak på falske premisser - og med åpne øyne. Han sier Gud ba ham gjøre det. Han har lagt seg ut med brorparten av sine allierte, og Amerika har ikke vært mer upopulær rundt om i verden siden Vietnamkrigen.

Er det rart halvparten av amerikanske velgere vil gi ham fire år til?

DET ER MULIG

amerikanerne er i ferd med å bli fartsblinde. De blir overlesset med motstridende informasjon, og så lenge det pågår en valgkamp, kan de med mer eller mindre rett mistenke at informasjonen er farget av det. Senatsrapporten var jo ført i pennen av en demokrat, ikke sant? Det blinker «information overload» på netthinna, og få vet lenger hva som er sant.

For eksempel har både visepresidenten og justisminister John Ashcroft gått ut med advarsler om et nytt terrorangrep før valget. Angivelig basert på etterretning direkte til presidenten fra toppsjefene i FBI og CIA. Terroristene var allerede i landet, klare til å angripe når som helst. Naturligvis førte det til at sikkerhetsnivået ble hevet, overvåkingen ble trappet opp i innvandrermiljøer, flere hundre ble avhørt og 120 arrestert bare siste måned, formelt siktet for ulovlig opphold, men mistenkt for terrorisme. Navnene deres var i datamaskinen. I helga kom det fram at, oops, det var visst ikke helt riktig likevel. Etterretningen hadde ingen konkrete bevis for at det forelå noen slike planer. Men det er jo ikke usannsynlig, eller hva?

VALGKAMPEN

synes å ha gitt presidenten immunitet mot kritikk. Det er et paradoks siden han for første gang i sin presidentperiode blir utsatt for knallhard kritikk fra opposisjonen. Bush er så uvant med kritikk at han et par ganger i debattene med Kerry mistet besinnelsen på direkten. Men alene på valgturné avfeier han kritikken som Kerrys klagesang. En klagesang er ikke en plan for hvordan han skal regjere landet, sier Bush, til stor jubel.

ET ANNET

paradoks er selvsagt at Kerry ender med å virke sutrete, fordi det er mye å klage over. Når han gang på gang ramser opp alle presidentens feilgrep, høres det som Bush ikke har gjort noe riktig. Og det vil ikke amerikanerne høre om sin egen president. Like ham eller ikke.

Men det synes tross alt som amerikanske velgere er klare for utskifting i Det hvite hus. De er kanskje ikke vilt begeistret for Kerry, men Bush er svært upopulær i store velgergrupper, ikke minst blant de unge. Meningsmålingene viser dødt løp når det er ei drøy uke igjen av valgkampen. Historisk og statistisk ligger det dermed an til Kerry-seier. Ingen sittende president har vunnet valget når det er så jevnt i dagene før.

Og i dag kommer Bill Clinton på banen. Han er fortsatt enormt populær. Kanskje vil velgerne høre på ham.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media