Gutten som løy

Nei da, Ali, vi ble ikke lurt. Vi så deg nok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

IRANSKE SEYED ALI

(24) er tilbake i Norge for å fortelle offentligheten at alle som i sin tid støttet asylsøknaden hans egentlig ble grundig lurt. All oppmerksomheten han fikk, og den var stor, fikk han på feil grunnlag, sier han til Dagbladet. Ali som fikk oppholdstillatelse i Tyskland da norske utlendingsmyndigheter kastet ham ut for andre gang, bor nå i Kiel, driver egen restaurant og venter på sitt tyske statsborgerskap. Nå har han anmeldt sin tidligere norske verge til politiet for å ha underslått penger som ble samlet inn i Alis navn. Han vil at giverne som ble ført bak lyset, skal få pengene tilbake, sier Ali, som hevder han har fått psykiske skader etter oppholdet i Norge. Problemet med Ali-saken er med andre ord som før. På den ene siden grov urett begått av staten mot en enslig mindreårig asylsøker. På den andre siden en svært uheldig allianse mellom uansvarlige hjelpere og en manipulerbar og oppmerksomhetssøkende guttunge.

ALI-SAKEN

på slutten av 90-tallet fikk stor oppmerksomhet og var historien om den iranske guttungen i norsk kirkeasyl som to ganger ble kastet brutalt ut av landet og tilbake til Iran der han visstnok var i livsfare. Politikere, enkeltpersoner, medier og organisasjoner talte Alis sak med store bokstaver. Mange støttet innsamlingsaksjonen til inntekt for Ali, og ingen kunne tro sine egne ører da det ble klart at staten brøt med internasjonale konvensjoner og egne forskrifter, og nektet å innvilge en enslig mindreårig asylsøker opphold på humanitært grunnlag. I 15 måneder satt han i kirkeasyl før gutten ble overmannet av tre politifolk og sendt ut for godt i 1998. Da var de iranske myndighetene blitt oppmerksomme på Ali takket være talløse oppslag i norske medier. Da Ali rømte videre til Tyskland, fikk han oppholdstillatelse her nettopp fordi medieoppstyret hadde gjort Ali uønsket i Iran. Det ble altså Tyskland som ryddet opp etter at norske myndigheter hadde fraskrevet seg sitt soleklare ansvar.

HVIS NOEN LURER PÅ

om Ali har rett i at vi ble grundig lurt, tillater jeg meg å forsikre om at det ble vi ikke. Ali-saken kan på ingen måte tas til inntekt for en strengere asylpolitikk eller gi Carl Ivar flere poenger hvis han snubler over en talerstol i Sarons Dal. Saken var opplagt hele tida og handlet i prinsippet om enslige mindreårige asylsøkeres rett til oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Vi var flere som så dette og som unnlot å la oss påvirke av at saken etter hvert utviklet seg i uheldig retning, ikke minst takket være uegnede hjelpere. Ali ble som tretten-fjorten-åring forlatt i Norge av foreldre som tidligere hadde dumpet en sønn i Tyskland og en annen sønn som allerede hadde fått oppholdstillatelse i Norge. Da Ali fikk avslag fra UDI og nytt avslag på anken til Justisdepartementet, ble femten år gamle Ali sendt hjem til Iran iført tvangstrøye. Den utsendelsen vakte naturlig nok oppsikt i mange land.

FØRSTE GANG

jeg så Ali var i byretten i 1997. Vergen hans hadde funnet ham på gata i Teheran der han levde under umenneskelige forhold etter hjemsendelsen, påsto vergen i rettssaken mot staten. Da bodde Ali i kirkeasyl og hadde konvertert til kristendommen. På spørsmål om hvor Alis foreldre befant seg, svarte Ali svevende og vergen stotrende. Det ble pinlig tydelig for alle at Ali og vitnene hans nå tøyde sannheten i den hensikt å framstille Ali som aleine og fortapt i Iran. Vi så hva som hendte og likte det ikke. Vi hørte en oppløpen 15-åring fortelle historier som åpenbart ikke stemte med virkeligheten. Ali hadde opplagt bodd hos sin familie Teheran. Sakens kjerne var likevel fortsatt retten til oppholdstillatelse for en asylsøkende mindreårig som i alle fall ikke kunne returneres nå som saken var så kjent at iranske myndigheter hadde merket seg Ali.

ALI LØY

i retten og tror han lurte oss. På ingen måte. Vi så også at alliansen med vergen ikke nødvendigvis var til Alis beste. Det er likevel prisen Ali må betale for at foreldrene hans dumpet ham i Norge og stakk av. De startet spillet der Ali endte som kasteballen mellom inkompetente hjelpere, mediene og en nådeløs stat. Det er denne virkeligheten han må forsone seg med - hvis det lar seg gjøre.