FORSKJELLER: I fjor satte regjeringen ned et ekspertutvalg som skulle se på kjønnsforskjeller i skolen. Fredag morgen lanseres resultatet av utvalgets arbeid. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
FORSKJELLER: I fjor satte regjeringen ned et ekspertutvalg som skulle se på kjønnsforskjeller i skolen. Fredag morgen lanseres resultatet av utvalgets arbeid. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Kjønnsforskjeller i skolen

Guttene blir møtt med lavere forventninger på skolebenken

En ny rapport fra Kunnskapsdepartementet går grundig til verks for å finne årsaker til kjønnsforskjeller i skolen.

At jenter generelt presterer bedre på skolen enn gutter, har vært snakk om med jevne mellomrom i mange år. Men hva er det som skiller jentene fra guttene på skolebenken? I 2017 satte regjeringen ned et ekspertutvalg, ledet av Camilla Stoltenberg, som skulle utforske kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

LEDER: Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, leder utvalget. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
LEDER: Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, leder utvalget. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

Fredag morgen lanseres rapportene fra utvalget, som har laget en kunnskapsoversikt over internasjonal og nasjonal forskning. Dagbladet har fått tilgang på rapporten, som omfatter både årsaker til og tiltak mot kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

Dårligere karakterer

«Guttene trenger hjelp. På skolen sakker de av i alle fag unntatt gym. De dropper oftere ut av videregående og er en krympende minoritet på prestisjestudiene», skrev Dagbladets kommentator, Inger Merete Hobbelstad, da utvalgets oppdrag ble kjent.

Samme året viste en oversikt fra Statistisk sentralbyrå at gutter gikk ut av ungdomsskolen med dårligere karakterer enn jenter i nesten samtlige fag, og at prestasjonene ble svakere jo eldre guttene ble.

Også i rapporten påpekes det at internasjonal forskning viser at gutter er overrepresentert i flere negative utdanningsstatistikker, blant annet når det kommer til lese- og språkvansker.

- Samlet sett peker resultatene på at det kan være behov for tidlige tiltak for å motvirke kjønnsforskjeller, heter det i rapportens konklusjon om lese-, skrive- og språkferdigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Modenhet?

Den samlede forskningen viser at årsakene til kjønnsforskjeller er svært sammensatte. Ifølge rapporten finnes det lite kunnskap om gode tiltak for å utjevne forskjellene.

Et kjent utsagn er at «jenter modnes tidligere enn gutter», noe som den 158 sider lange rapporten trekker fram. Skyldes forskjellen at umodne gutter må lære i samme takt som modne jenter?

I fjor fortalte en matematikklærer til NRK at hun opplevde at mange jenter er hakket lenger framme i utviklingen, og at hun mente dette handlet om modenhet.

Men ifølge rapporten er forskning om skoleprestasjoner relatert til intelligens og modning mangelfullt. Likevel inneholder rapporten én studie som viser at lavere testresultater blant gutter i tenåra i liten grad kan forklares med seinere modning.

Lave forventninger

Det kommer også fram at flere studier tyder på at gutter har mer tro på egen mestring, spesielt innenfor matematikkfaget, noe som ikke nødvendigvis reflekteres i bedre karakterer i matematikk.

Jentenes ferdigheter vurderes mer positivt, kommer det også fram, særlig med hensyn til sosiale og psykologiske faktorer. I tillegg viser det seg at guttene ble møtt med lavere forventninger av lærere.

Guttenes oppførsel ble også vurdert som mer negativ enn jentenes. I tillegg indikeres det at sosioøkonomisk status og dårlige oppvekstforhold påvirker gutter sterkere enn jenter.

TV'en

Rapporten trekker også fram en norsk studie som viser at tilgang på kabel-TV reduserer sannsynligheten for å fullføre videregående skole for gutter.

Studien peker på at det ikke nødvendigvis er TV-en i seg selv som er problemet, men hvilke aktiviteter TV-en erstatter, for eksempel lesing.

Det er ingen jenter involvert i studien, og den kan dermed ikke si noe om konkret om kjønnsforskjeller.

Modenhet er en faktor

- Men man kan se det allerede i første klasse, med håndskrift. Det er ikke uvanlig å si «det var pent til å være gutt», mens det er mer forventet at jenter skriver penere, sier Tv-lærer, samfunnsdebattant og Dagbladet-spaltist Håvard Tjora.

Tjora innrømmer at han selv synes det er vanskelig å svare på om det er slik, men sier at han mener han ikke har lavere forventninger til guttene i klasserommet.

- Dette går på elevtyper. Hvis du har en skoleflink gutt, så tror jeg ikke noen har lavere forventninger til denne gutten enn en skoleflink jente.

Han mener, i motsetning til en av studiene i rapporten, at modenhet er en faktor, men beskriver det som et upresist og generelt begrep. Begrepet rommer mye, alt fra hvordan de takler sosiale samspill, til hvor interessert de er i å lære det vi driver med i skolen.

- Hva vi lærere mener modning er, er innsats og interesse for skole. Det dreier seg ofte om det vi lærere ønsker at elevene skal være, sier han.

LÆRER: Håvard Tjora tror kjønnsforskjellene i skolen kan stamme fra hvordan barna behandles ulikt i forskjellige situasjoner. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
LÆRER: Håvard Tjora tror kjønnsforskjellene i skolen kan stamme fra hvordan barna behandles ulikt i forskjellige situasjoner. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Skylder på oppgaven

Når det kommer til tro på egen mestring, forteller læreren at gutter, etter hans erfaring, er raskere til å skylde på oppgaven og omstendighetene om noe går galt.

- «Oppgaven er teit, det er ikke jeg som ikke fikk det til». Jenter er raskere til å legge skylden på seg selv, sier han.

Grunnen til kjønnsforskjeller i skolen, tror Tjora kan handle om forventninger og oppdragelsen av barna. Vi behandler de ulikt ut i fra ulike situasjoner.

- Det tror jeg kan forplante seg inn i skolen også Jeg ser det med mine egne barn, hvordan jeg møter de i ulike situasjoner. Jeg tenker at det skal være likt, men det er ikke alltid jeg får det til. Jeg tror det kan skje i skolen også, forteller Tjora.