Slutten av 70-tallet. Den legendariske (og legendarisk tørste) nord-irske fotballstjernen George Best ligger på en hotellseng i Las Vegas og bader i sedler fra kveldens kasinotur. Nydusjet kommer svenske Mary Stävin, regjerende Miss World, ut av badet i gjennomsiktig nattkjole. Den irske servitøren har kommet med en magnumflaske champagne og mottatt et par hundre dollar i driks for bryderiet. Han bivåner denne «James Bond-møter-Hugh Hefner»-aktige scenen med en kombinasjon av storøyd andakt og renskåren forakt. På vei ut døra lirer han av seg det berømte hjertesukket: «Hvor gikk alt galt, Georgie? Hvor gikk alt galt?».
Spørsmålet er ikke mindre aktuelt nå, i det fotballklubber over hele landet, og verden for øvrig, opplever at det for tiden er mannen med ljåen som klipper stadiongresset.
Man har ikke trengt å være BI-professor for å forutsi at den i stor grad «rik onkel»-finansierte norske toppfotballen ville blø i sammenstøt med harde finanskriserealiteter. VIP-vaflene koster mer enn de smaker. Morsom selvrealisering/guttedrømshobby i gode tider er unødig sløsing i dårlige.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
