Gutter på randen

Unge gutter trenger bare å være seg selv. Men hvem er du når alt flyter?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

INDIVIDUALISMEN ER vår tids ideologi. Du får selv sørge for din egen lykke. Men i et samfunn der alle er overlatt til sin egen selvforvaltning, er det ikke så rart at det skapes en generasjon usikre unge gutter. Skal vi kalle dem tapere?

GUTTA ER I ferd med å bli samfunnets svakeste ledd, fastslår et prosjekt i regi av Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Unge gutter kan ikke lese ordentlig, de får ikke jobb, de dropper ut av videregående skole. NHO anslår at 5000- 6000 ungdommer i hvert ungdomskull er i faresonen. De aller fleste er gutter. I verste fall ender de som sosialhjelpsmottakere eller uføretrygdede før de fyller 30. Noen mener dette skyldes femininisering av skolen. Jeg vet ikke. Jeg tror først og fremst dette handler om den sårbare ungdomstida og hvor lite omgivelsene har lagt til rette for at man skal overleve.

DET FINNES NEMLIG et paradoks i dette: På den ene sida er unge i dag langt mer frigjorte fra familiemessige, klassebestemte og geografiske bindinger og tradisjoner enn tidligere. På den andre sida er de mer overlatt til seg selv, og de beslutningskonflikter som springer ut av overflodssamfunnet. Ethvert valg innebærer å velge vekk noe og dermed et mulighetstap. Det betyr at på samme måte som innfridde forventninger står for individets fortjeneste må store skuffelser også tilskri-ves den enkelte. Undersøkelser i Mellom-Europa har vist at mens ungdommer for 30 år siden knyttet seg til store bevegelser, er valg av livsstil i dag et individuelt prosjekt der alle muligheter står til disposisjon. Og mens man før hadde store forbilder å strekke seg etter, er det nærmest problematisk å ha idoler i dag. Det moderne ideal handler om å «være seg selv\' - og å ha seg selv som forbilde. Men hvor vanskelig er det ikke å «bare være seg selv» i en ungdomsfase da alt flyter?

DET SKAL IKKE så veldig mye fantasi til for å skjønne at individualismen setter unge mennesker under et enormt press. Klarer jeg å forme livet mitt godt nok? Sårbarheten overfor å rettferdiggjøre seg selv melder seg hyppig. Flere og flere unge etterrasjonaliserer sekvenser fra sitt eget liv. Samtidig bygger de opp sterke forsvarsverk for andres kritikk og vurderinger. I dette bildet er de svakest stilte ungdommene mest utsatt. I et samfunn der alle dører tilsynelatende står åpne, får disse ungdomene problem med å bygge opp et realistisk forhold til sine egne muligheter og begrensninger. Dermed får de også problem med å danne seg et konsistent selvbilde, ifølge den tyske pedagogikkprofessor Thomas Ziehe. Aggresjon kan i verste fall bli drivkraften i identitetsprosjektet.

SVARET PÅ DETTE problemet er ikke å kalle disse guttene tapere. Si ordet taper til et menneske og du har kastet en selvoppfyllende profeti over det. Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil på sin side gjøre disse guttene til vinnere. Jeg tror ikke vi trenger flere vinnere i vårt enersamfunn. Det finnes heller ingen vei tilbake til fortidas kollektive forbilder, enten de nå var polfarere eller filmstjerner. Problemet med å stabilisere selvets flyktighet kan ikke løses verken av religiøse eller politiske ledere. Det vi trenger er nye fellesarenaer der unge og voksne kan møtes i meningsfulle fellesskap.