Guttetrøbbel

Innvandrergutter får bare oppmerksomhet når det er noe dritt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GUTTENE JEG passerer etter midnatt i Torggata, er kroppete. De viser fram muskler, tøffe tryner og hip hop-antrekk. De merker at kvinnen tilfeldig gjør en liten sving unna dem, jeg må visst plutselig sjekke mobilen. De flirer. Jeg mottar signalet: «Du trenger ikke å være redd. Men vi har ikke noe imot at vi gjør deg litt engstelig».

En uskyldig episode. Men guttene møter de skeptiske, nervøse blikkene overalt.

SOSIOLOG Anila Nauni har forsket på gutter som møter våre fordommer. Hun har intervjuet kosovoalbanske gutter mellom 15 og 19. Det pågående doktorgradsprosjektet «De snakker med hjerte i hendene – identitet, maskulinitet og medborgerskap: kosovoalbansk ungdom i Norge» omtales på nettstedet Kilden.

«Mitt problem er at de andre er redde når de ser meg. Jeg vil jo ikke at folk skal tro at jeg vil banke dem opp». Sier «Arben». Mange av guttene trener styrketrening eller kampsport. De vil se bra ut. Fysisk styrke er en viktig kapital som kan omsettes i respekt, identitet og trygghet. Kroppslig kapital kan også brukes når konflikter oppstår.

GUTTENE STREVER med å finne sine plasser i det norske samfunnet der flertallet har en oppfatning av albanske menn som aggressive, suspekte og mafioso. Veltrente kropper kobles lett med hypermaskulinitet og aggressivitet. Våre fordommer føles, på kroppen. Og jo mer muskler guttene har, jo lettere blir de stigmatisert. Sosiologen kaller kategorien «den store, sterke, veltrente mannen» en stereografi: Hele gruppa blir representert ved en type kropp. Også unge albanere med vanlig, pinglete kropp opplever at nordmenn frykter dem. Hva gjør det med dem?

Anila Nauni som selv er fra Albania, er opptatt av det sosiale medborgerskapet. Det handler om tillit til det samfunnet man er medlem av. Gapet mellom hvordan guttene oppfattes og deres egne opplevelser, påvirker deres tillit i ulike relasjoner.

FRA FORSKNING i Norge til suksessromanen «Londonstaner» og den britisk-indiske suksessforfatteren Gautam Malkani som nylig var i Oslo. Romanen er basert på hans universitetsavhandling om identitet hos andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere. De fire guttene i boka i forstaden Hounslow i London blir bad boys eller wannabe-gangsta og kjøper på med hip hop, bling, bling, BMW-er og deilige damer. Ifølge forfatteren bruker guttene i boka – og i virkeligheten – sin etnisitet for å skape og bekrefte sin maskulinitet. De skyr følsomhet, refleksjon og alt annet som er femi.

MALKANI MENER hypermaskuliniteten oppstår fordi guttene definerer sin maskulinitet i forhold til sine sterke, dominerende mødre, og ikke sine passive fedre. Guttene overdriver rett og slett.

Forfatteren sier i intervjuer: «Skal man forstå etnisitet, må man forstå maskulinitet». Og her tror jeg forfatteren har et godt poeng. Innvandrerjentene får oppmerksomheten. Både fordi jentene er ofre, vi gjør dem til ofre og fordi vi heier på de kvinnelige opprørerne. Kosovoalbanske gutter får sjeldent annet enn gjennomført negativ oppmerksomhet. Innvandrerguttene blir usynlige i offentligheten eller framstilles som suspekte. Og man svinger unna på gata.