Gylne muligheter

Noen piler følger alderen – de går oppover.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå foreligger noe som nesten kan kalles et praktverk om det å bli eldre. En lys, løfterik bok om den energi, kompetanse og livsgnist som skjuler seg bak litt slitte fasader.

Skrevet av en – i denne sammenheng – forbløffende ung mann, Per Halvorsen (51), som etter sju arbeidsår på Senter for seniorpolitikk har samlet sitt vell av kunnskap fra et imponerende antall skriftlige og muntlige kilder. Resultatet er blitt den journalistiske boka «Glitrende grå». Her møter vi kjendiser som er intervjuet om sitt eget syn på livet, aldringen og arbeidslivet som de står i eller har forlatt.

Her får vi presentert fakta om aldring og aldersutvikling som slår i stykker gamle myter om den aldersgruppe (les markedssegment) som øker mest i samfunnet. Her blir vi minnet om at bladet «Vi over 60» har hatt et jevnt stigende opplag, mens vi jo vet at andre trykksaker sliter.

Det er symptomatisk at boka nesten ikke er omtalt redaksjonelt noe sted. Det er i det hele tatt et misforhold mellom interessen for godt voksne mennesker og den kjøpekraft og den politiske makt de etter hvert representerer. Eldre arbeidstakere og pensjonister blir åpenbart ikke ansett som godt stoff i redaksjonelle miljøer. Der som andre steder drives jaget etter ungdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samfunnet har nærmet seg den begynnende eldrebølgen som et problem. Vi har lest og skrevet kilometervis med artikler om behovet for en ny pensjonsreform. For mange eldre blir ansett som en byrde. Myndigheter og arbeidsgivere har dessuten dobbeltkommunisert. Et økende antall pensjonister er et problem, mens arbeidsvillige seniorer liksom er en glede. Likevel er det de som går først ut av porten når nedbemanning skal gjennomføres. Ferske undersøkelser tyder riktignok på at honnørordene har hatt sin virkning.

For eldre arbeidstakere er blitt målbart mer attraktive de siste åra. Den såkalte avgangsalderen fra arbeidslivet har økt. Folk jobber lenger. Det store spørsmålet nå er hva finanskrisa gjør med dette.

Uansett: Boka gir mange eksempler på god utnyttelse av gammel kunnskap. Da Statoil Hydrovalgte å betale alle over 58 år for å slutte, kastet andre oljeselskaper seg over dem. I Sørum kommune satte man seg i 2001 som mål å få 60 prosent av dem som fyller 62 år til å stå til 65. Målet ble oppnådd i 2004. Det nye målet er 90 prosent, og i følge boka er kommunen i rute.

Vi møter modne muskler, representert ved 69-årige biceps som enhver 29-åring ville misunne. Vi leser følgende utsagn om virkningene av styrketrening blant eldre: «I kraftkrevende danser svinger jeg damene vesentlig lettere». Vi møter fylkepolitikeren på 74 som fortsatt vil ha et ord med i laget og fraber seg å bli klappet på kinnet fordi hun er gammel. Det ville hun opplevd som krenkende. Vi møter gründere, ekspolitisjefer og tidligere journalister som har et godt og rikt liv enten de er i eller utenfor arbeidslivet. Og ingen av dem sutrer over moden alder.

Det er tonen og holdningen i boka kombinert med interessante fakta som gjør at den bør pakkes inn som overraskende julegaver til unge redaktører, reklamesjefer, produksjonsdirektører og politikere.