H for Harry

Høyre har sluppet for lett unna sin mobbing av harrykulturen. Partiet blir selv mer og mer harry.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HARRY-BEGREPET har igjen dukket opp i forbindelse med den påståtte bruken av harrypenger for å dekke inn utgiftsøkninger i statsbudsjettet. La meg derfor først definere dette hyppig misbrukte begrep før jeg går løs på Høyre. Å være harry er å prange med sin dårlige smak. De som har den, har ingen opplevelse av sin egen smak og stil som harry. De mener deres smak er minst like god som andres og eksponerer den stolt. De andre, som har finere smak, fryder seg over at de med dårligere smak avslører sin, og slik skaper distanse til den rene, forfinede. Vi kan for eksempel tenke på Frp-velgere og Høyre-velgere. De sistnevnte vil definere mange Frp-velgere som harry (jf. campingvognkultur, hentesveis, klare folkelige trekk), mens de færreste Frp-velgere vil føle det samme om Høyre-velgere. De vil heller mene at Høyre-velgere er snobbete, eksklusive, forfinede, nedlatende etc. Harry-begrepet er oppfunnet for å markere avstand, ovenfra og nedover. Det blir oftest brukt av de laveste Høyre-rekruttene. De mest seriøse tilhengerne av partiets ideologi har utviklet et mer forfinet kodesett, som uttrykker det samme, men som ikke virker så plumpt. Men finansminister Per-Kristian Foss gjorde begrepsbruken stueren i de øverste lag ved å introdusere begrepet harrypenger om slike penger som Ap fant på slutten av en budsjettprosess for å dekke inn overskridelser på utgiftssiden.

MEN HVA ER DET vi ser blant Høyre-folket, under den tynne fernissen av ideologiske prinsipper og ideologiske høvdinger som Kåre Willoch og Francis Sejersted, og ellers pyntelige tillitsvalgte i Storting og regjering? Vi ser Høyre-medlemmer som pranger med dårlige holdninger og et begjær etter rikdom som slett ikke hører hjemme i borgerskapets sjarmfulle diskretesse: En Unge-Høyre-leder i Oslo som den ene dagen ønsker å innføre offentlige bordeller, og som den neste vil ha den kriminelle lavalder ned til 13 år. Og en stortingsrepresentant som ønsker at de skoleflinke elevene må få del av midlene som settes av til spesialundervisning i norske skoler, altså de pengene som blir bevilget for å utjevne de ikke fullt så flinkes handikap, som et startgrunnlag i en verden som ikke er tilpasset dem.

HIGEN ETTER personlig, materiell velstand er sikkert jevnt fordelt i befolkningen. Men i Høyre gir den seg det spesielle uttrykket at når partiet er langt unna makt, har partiet rekrutteringsproblemer, selv på toppnivå. Talentene forlater det synkende skipet til fordel for så godt betalte jobber i næringslivet at det nesten må til en lønnsrevolusjon i offentlig sektor for å hente dem tilbake. Og det overrasket oss egentlig ikke at de to som nå sitter bak lås og slå, mens Økokrim gransker Finance Credits konglomerat og regnskaper, var to tidligere tillitsvalgte for Høyre. Jeg har merket meg hvor stor oppmerksomhet det er blitt rundt Torgeir Stensruds bakgrunn fra Hønefoss, og hans ambisjoner om å gi småbyen nytt liv, hvilket fra mitt synspunkt absolutt taler til mannens fordel. Mediene har lagt mindre vekt på hans tidligere medlemskap i Høyre. Men Stensrud vakte skepsis med sine visjoner og sin framferd blant de ellers dannede, diskré menneskene i Hole Høyre. Han følte seg motarbeidet og mislikte dessuten at Per-Kristian Foss offentliggjorde sin homofili, og meldte seg ut. Han løste et problem for lokallaget, som dermed ikke heftes ved å ha en homofob som er siktet for milliardsvindel i sin midte. I Høyre er status forbundet med å tjene en milliard kroner på lovlig vis, selv om mange sosialdemokrater vil sverge på at det er nesten umulig, i hvert fall uten ganske frynsete moral.

DET ER BRODNE kar i alle land. Jeg innrømmer at det i denne artikkelen er elementer av det andre ville kalle fordommer. Men jeg kjenner ingen kultur i Norge som rommer så store motsetninger som Høyre. Partiet har representanter som kan få sosialister til å konvertere og få sterk tro på den dannede, liberale ideologi og den skjønnsomt styrte markedsideologiens fortrinn. Men partiet tiltrekker seg også folk med en forvrengt oppfatning om at de er av et annet og bedre slag enn andre velgere. Når dette tyter opp til overflaten, gjennom handling, ord eller ufortjent berikelse på andres bekostning, er det Høyre-harryen vi ser.