AVVIST: Voldgiftsdomstolen i Haag avviser Kinas krav i konflikten med Filippinene i Sør-Kinahavet. Overvåkingsbilder fra Filippinenes luftforsvar viser den kinesiske utbyggingen på Spratly-øyene på nært hold. Video: Reuters Vis mer

Haag-domstol avviser Kinas krav i Sør-Kinahavet

Gjør krav på øyer og havområder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Voldgiftsdomstolen i Haag avviser Kinas krav i konflikten med Filippinene i Sør-Kinahavet, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Kina har imidlertid boikottet voldgiftssaken og sagt at de ikke akter å rette seg etter domstolens avgjørelse.

- Søksmålet vil ikke på noen måte bidra til fred og stabilitet i regionen. Vi vil ikke godta noen beslutning som påtvinges oss, sier Hong Lei, pressetalsmann i det kinesiske utenriksdepartementet, ifølge NTB.

Det var Filippinene som i 2013 brakte saken inn for domstolen, etter at Kina begynte å bygge på øyene. Bare for noen dager siden sendte kineserne en rekke krigsskip, kampfly og ubåter til Parcel-øyene i Sør-Kinahavet.

Det blir av verdenssamfunnet sett på som en provokasjon, men Kina hevder at det bare var en militærøvelse, skriver the Times.

Store naturressurser

Beijing hevder å ha krav på mesteparten av det ressursrike Sør-Kinahavet, deriblant øyer som ligger langt fra det kinesiske fastlandet. Både Filippinene, Brunei, Malaysia, Taiwan og Vietnam mener å ha rett på noen av de samme områdene.

Spørsmålet om Spratly-øyene dreier seg i all hovedsak om hvem som har råderetten over naturressursene i Sør-Kina-havet. Kina gjør krav på mesteparten av havområdet, helt inntil kysten av nabolandene. Men også Vietnam, Filippinene, Republikken Kina (Taiwan), Malaysia og Brunei gjør krav på hele eller deler av øygruppa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spratly-øygruppa består av ca. 750 småøyer, korallrev og skjær, spredt ut over et stort område mellom sørlige Vietnam og Filippinene. Øyene er ubebodd, men havområdet rundt inneholder store oljeressurser og er rikt på fisk. I tillegg går mye av skipstrafikken i Sør-Kina-havet gjennom farvannet.

Den staten som klarer å få kontroll over Spratly-øyene, sikrer seg med andre ord store naturressurser, samt utvidet kontinentalsokkel og styrket strategisk posisjon.

Kina baserer sine krav på kart fra 1940-tallet, og landet har de siste årene begynt å forsvare disse kravene mer og mer aggressivt. De siste årene har Kina blant annet bygd ut holmer og skjær i farvannene, noe som har vakt sterke reaksjoner fra både nabolandene og USA.

- Må rette seg etter internasjonal lov

USA mener at Kina må rette seg etter avgjørelsen i Haag-domstolen for å vise at landet respekterer internasjonal rett.

Det har kommet meldinger om at tre amerikanske krigsskip denne uken har patruljert i nærheten av det omstridte øyene, men ingen amerikanske embetsfolk ville si om USA vil svare militært hvis Kina fortsetter militære utplasseringer på omstridte øyer og holmer i Sør-Kinahavet.

Den republikanske politikeren Randy Forbes har sagt at USA skal gjøre sitt for at Kina oppfører seg som en ansvarlig part i det internasjonale samfunnet.

– Hva vi gjør eller ikke gjør for å støtte våre allierte og det regelbaserte internasjonale systemet i ukene som kommer, vil gi gjenlyd over hele regionen og i andre verdenshjørner, sier Forbes, ifølge NTB.