Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Haakon kan ha vært far

Overlege Tore Henriksen har vært konsulent for Tor Bomann-Larsens bok om Haakon og Maud.Bomann-Larsen svarer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no) I går lanserte forfatter Tor Bomann-Larsen boka 'Folket', der han åpner for at kong Haakon ikke var far til kronprins Olav. Hovedargumentet er at Olavs fødselsdato viser at barnet ble unnfanget mens kronprins Carl, den senere kong Haakon, ikke var til stede. Bomann-Larsen skriver at fødselsterminen ble tåkelagt og spør om hvorfor ingen ville si når prinsessen skulle nedkomme:

'Svaret lå i dagen. Dersom det var et ni måneders barn født til normal termin den 2. juli 1903, var det etter normalt skjema unnfanget i dagene omkring den 7. til 10. oktober,' skriver Bomann-Larsen på side 207 i boken.

På denne tiden var prins Carl i Danmark mens prinsesse Maud var innlagt på klinikk i London, ifølge forfatteren.

Ikke medisinsk grunnlag

Men Bomann-Larsens konklusjon er ikke riktig. Et normalt svangerskap er mellom 38 og 42 uker langt. Alt innen denne perioden regnes som 'til termin'. Hvis barnet ble unnfanget da Carl og Maud møttes 17.oktober, var 2.juli på termin. Maud kan altså ha blitt gravid med ektemannen da de møttes 17.oktober.

Maud kan også ha blitt gravid senere enn 17.oktober. 2.juli er likevel en mulig termin.

Bomann-Larsen henviste i går til seksjonsoverlege ved Rikshospitalets kvinneklinikk, Tore Henriksen, og sa at eksperten har vurdert spørsmålet om unnfangelsestidspunkt.

Henriksen bekrefter at han har vært konsulent for forfatteren i medisinske spørsmål. Henriksen har ikke trukket en slik konklusjon om unnfangelsen ut fra at barnet ble født 2. juli. Dette bekrefter han overfor Dagbladet.no.

Bomann-Larsens argumenter for at kong Haakon ikke var kronprins Olavs far:

  • Prins Carl var ikke til stede da barnet ble unnfanget. Dette argumentet blir tilbakevist av medisinsk ekspertise.
  • Prins Carl kan ha pådratt seg sykdom som førte til at han ble steril under tokt i Vest-India. Spesialist i fødselshjelp og gynekologi Øystein Magnus ved Omniaklinikken sier til Dagbladet i dag at han tror det er lite sannsynlig at dette påvirket prinsens fruktbarhet.
  • Ekteparet var gift i seks år før barnet kom.
  • Maud kan ha blitt inseminert. Men i så fall kan også prins Carl ha vært donator.
  • Mauds hvileopphold på klinikken ble holdt hemmelig.
  • Bildelikhet. Forfatteren fant et bilde av sønnen til Mauds livlege, Sir Francis Laking. Lakings sønn Guy er svært lik kronprins Olav på et bilde Bomann-Larsen gjengir i boken.
  • Kong Christian IX ga sir Francis Laking storkorset av Dannebrog fordi prinsesse Maud ble gravid og fikk barn etter kuren hans.
  • Ifølge boken snakket Mauds lege om å fremskynde fødselen. Dette kan ha vært for å overbevise omgivelsene om at Maud var åtte måneder på vei ved fødselen og dermed overbevise om at barnet ble unnfanget da Carl og Maud var sammen, ikke da han var fraværende. Men det er det ingen grunn til - unnfangelse 17.oktober eller noe senere stemmer med fødselen.

2.juli en vanlig termindato

- For å si det slik: Mange kvinner som blir befruktet 17.okober, føder 2.juli året etter. Haakon kan være far, men han behøver ikke å være det, sier Tore Henriksen til Dagbladet.no.

- Begge mulighetene er medisinsk til stede. Maud kan også ha født for tidlig, det er ikke umulig at man føder i uke 36, 37 eller 38, sier overlegen og legger til:

- Jeg tar ikke noe standpunkt til Bomann-Larsens påstand. Jeg holder meg strengt til det medisinske. Han kan jo vurdere hva han synes er mest tungtveiende. Jeg har ikke kompetanse på historiske forhold.

Henriksen presiserer at han selv ikke har noe synspunkt om teorien.

- Det er historikerens vurdering at de samlede indisier taler for at man kan gå ut og si at Haakon ikke var far.

- Men ikke medisinerens vurdering?

- Det er medisinsk helt mulig at Haakon var far, sier Henriksen.

For Henriksen har det viktigste spørsmålet vært om man kan være sikker på at Haakon var far til barnet som ble født og som senere ble Norges konge.

- Mitt bidrag er meget beskjedent. Jeg har sett til at de medisinske opplysningene ikke er uforenelige med hans tolkning. Vi kan ikke si sikkert at han var far.

- Er ikke det det samme problemet som alle fedre har?

- Jo, det er klart. Man vet jo vanligvis ikke sikkert hvem som er far, sier Henriksen.

Andre argumenter viktigere

Prinsesse Maud og prins Carl hadde vært barnløse i seks år da de endelig ble foreldre. Graviditeten kom i etterkant av Mauds strengt hemmelige opphold på klinikken i London. Oppholdet er grundig belagt i Bomann-Larsens bok og skal ha hatt som mål at Maud skulle bli gravid.

- Teoretisk kan hun ha hatt en effekt av kuren i fertilitetssammenheng, sier Henriksen.

Seksjonsoverlegen har forståelsen av at Bomann-Larsen har flere andre argumenter som får ham til å tro at Haakon ikke var den biologiske faren til kronprins Olav. Informasjonen som Henriksen har fått fra Bomann-Larsen, gir verken grunnlag for å konkludere med det ene eller det andre.

- Befruktningstidspunktet er et lite element. Dette er ikke noe vesentlig moment i argumentasjonen. Det er klart at Haakon kan være far, men det betyr ikke at han er det.

INDISIER:</B> Tor Bomann-Larsen mener at indisierekken peker mot at Haakon ikke var den biologiske faren til konas barn.
VAR TIL STEDE:</B> Prins Carl var i London 17. oktober. Da kan kronprins Olav ha blitt unnfanget.
KONSULENT:</B> Fødselslege Tore Henriksen ved Rikshospitalet har ikke konkludert med at prins Carl var fraværende da Maud ble gravid.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media