SVAKHET: Andrine Sanden, Marion Helgesen og Roar Helgesen måtte selv granske dødsfallet til datteren og søsteren, Sunniva (20). Det mener Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal er en svakhet i systemet. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
SVAKHET: Andrine Sanden, Marion Helgesen og Roar Helgesen måtte selv granske dødsfallet til datteren og søsteren, Sunniva (20). Det mener Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal er en svakhet i systemet. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Tilsynssak

«Hacket» mobil for å finne sannheten etter datteren Sunnivas død

- En svakhet i systemet, mener Pasientombudet.

Mandag skrev Dagbladet om 20 år gamle Sunniva Sanden fra Langevåg, som døde av blodpropp etter en kneoperasjon i 2016.

I tidsrommet fra hun opererte 2. mars til hun døde 3. april skal hun ved flere tilfeller ha vært i kontakt med Sula kommunelegekontor, men legekontoret hevdet de bare hadde vært i kontakt med Sanden ved to anledninger.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal opprettet tilsynssak, men fant ikke grunnlag for å gjøre tilsynsmessige kommentarer ovenfor rollen til kommunelegekontoret i Sula. Etter at familien klarte å samle bevis på kontakten mellom Sunniva og legekontoret, har Helsetilsynet besluttet å granske legekontoret nærmere.

Oppsøkte politiet

Da Sunniva gikk bort, sperret de pårørende mobilen hennes. De måtte derfor gjenåpne den for å undersøke hva slags kontakt hun hadde hatt med legekontoret.

- Jeg visste med sikkerhet at Sunniva hadde kontaktet legekontoret med smertene sine mer enn to ganger. Det var derfor noe som skurret veldig, sier lillesøster Andrine Sanden (18).

Da ingen av de pårørende kunne pinkoden til Sunnivas telefon, tok mor Marion Helgesen med seg telefonen til Ålesund politistasjon.

- Jeg dro ned og forklarte hvorfor jeg var der. Fikk da beskjed om at dette skulle jeg selvfølgelig få hjelp til, sier Helgesen.

Men tre kvarter seinere ringte politistasjonen opp og sa at de ikke kunne hjelpe henne likevel. Bakgrunnen var ifølge Helgesen at de ikke ønsket å ta part i saken, og at det var ulovlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Elin A. Drønnen ved Møre og Romsdal politidistrikt sier det er vanskelig å uttale seg om hvorfor det ble gitt tilbakemelding om at politiet kunne bistå, uten å vite hvem familien har snakket med.

DØDE ETTER OPERASJON: Sunniva Sanden (20) døde av blodpropp etter en kneoperasjon. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
DØDE ETTER OPERASJON: Sunniva Sanden (20) døde av blodpropp etter en kneoperasjon. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

- Men på et generelt grunnlag kan jeg opplyse om at politiet ikke uten videre kan ta imot en telefon fra en privat part. For at politiet skal kunne ta beslag eller gjennomgå en telefon må det foreligge en etterforskning i en straffesak, sier Drønnen.

- En svakhet

Til slutt klarte lillesøster Andrine å komme på pinkoden til Sunnivas telefon.

På Eplehuset bidro de ansatte til å hente fram telefonloggen som kunne bevise kontakten Sunniva hadde hatt med legekontoret.

- Det faktum at foreldrene ikke får hjelp, og må foreta en egen gransking, er en svakhet i systemet, sier Marianne Glærum ved Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal.

Nå etterlyser Glærum et bedre samarbeid mellom tilsynsmyndigheter og politiet.

- Vi har sett ved flere tilfeller at kunnskapen rundt helsesaker hos politiet er mangelfull, sier hun.

De pårørende fikk tak i telefonloggene før saken ble oversendt fra Fylkesmannen til Statens helsetilsyn. Likevel ble ikke disse opplysningene utredet av Fylkesmannen. Dette mener Glærum er en saksbehandlingsfeil.

Oversendte saken

Fylkesmannen i Møre og Romsdal presiserer at de oversendte hele tilsynssaken som gjaldt alle instanser som hadde behandlet Sunniva til Statens helsetilsyn, sammen med sine vurderinger.

- Det er standard rutine i slike saker. Fylkesmannen skal ikke avslutte tilsynssaken mot noen av de involverte instansene, sier rådgiver ved Helse- og omsorgsavdelingen Trude Naas.

De fant grunn til å gå videre med en sak mot en fysioterapeut, som hadde behandlet Sunniva flere ganger i tidsrommet mellom operasjonen og dødsfallet.

Bakgrunnen var at journalføringen til fysioterapeuten var så mangelfull at det ikke var mulig for tilsynsmyndigheter å få klarhet i hvilken behandling som ble foreslått, hvilken behandling som faktisk ble gitt og hvilken oppfølging som er ytt.

I oversendelsen til Helsetilsynet, skriver de følgende: «Fylkesmannen har heller ikke funnet grunnlag for å gjøre tilsynsmessige kommentarer ovenfor rollen til (...) helsepersonell ved kommunelegekontoret i Sula. Statens helsetilsyn bes vurdere deres rolle dersom det under saksutredningen framkommer nye opplysninger i saken.»

- Kunne tydeliggjort

Naas presiserer at Helsetilsynet skal vurdere saken samlet, men på vegne av Fylkesmannen forstår hun at de pårørende kan ha fått inntrykk av at saken mot kommunelegekontoret var avsluttet.

- Fylkesmannen kunne også med fordel ha informert Statens helsetilsyn om at det i saken mot legekontoret forelå motstridende forklaringer på hendelsesforløpet som Fylkesmannen ikke lyktes å avklare før oversendelsen.

Naas peker også på at de kunne ha tydeliggjort at sakens alvorlige utfall og kompleksitet gjorde det naturlig at Statens helsetilsyn overtok hele saken.

- Fylkesmannen vil ikke spekulere i hvilken videre granskning tilsynsmyndigheten hadde igangsatt uten de nye opplysningene. For å få fram fakta i saken, ville det nok vært naturlig å ettergå telefonloggen nærmere. Det skal ikke være nødvendig at pårørende må foreta en egen granskning, selv om de sannsynligvis vil være en viktig informasjonskilde i saken, avslutter Naas.