STRAMMES OPP: Kranglingen mellom Nobelkomiteens mest kjente ansikter uttad er nå også blitt et tema i Sverige. Henning Isoz var med på å utforme en ny lov som presiserer at Nobelstiftelsen er underlagt svensk lov, og mener bråket i Norge kunne vært unngått hvis de hadde lett svenskene bestemme. Her er Geir Lundestad og THorbjørn Jagland fra nobelprisutdelingen i 2010. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
STRAMMES OPP: Kranglingen mellom Nobelkomiteens mest kjente ansikter uttad er nå også blitt et tema i Sverige. Henning Isoz var med på å utforme en ny lov som presiserer at Nobelstiftelsen er underlagt svensk lov, og mener bråket i Norge kunne vært unngått hvis de hadde lett svenskene bestemme. Her er Geir Lundestad og THorbjørn Jagland fra nobelprisutdelingen i 2010. Foto: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer

- Hadde dere latt den svenske Nobelstiftelsen bestemme, ville det blitt slutt på personangrepene

Svenskene mener måten Jagland og Lundestad turer fram på skader prisens omdømme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter at tidligere direktør for Det norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, kom med sin nye bok «Fredens sekretær. 25 år med Nobelprisen» har det vært mye medieomtale av hans karakteristikker av Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland.

I boka trekker Lundestad blant annet fram at han mener Jagland er distré.

Lundestad kritiserer også Jaglands engelskferdigheter og hevder han skriver mye mindre av talene sine selv enn Lundestad hadde forventet.

En uke etter at boka kom ut, fortsetter krangelen med at Jagland tar til motmæle mot personkarakteristikkene. I et brev til Aftenposten beskriver den tidligere Arbeiderparti-lederen deler av boka som et «raseri av utskjelling».

- Basert på det jeg har fått referert fra Jaglands påstander, så står ikke disse tingene i boka, sa Geir Lundestad til Dagbladet på telefon fra Genève torsdag.

- Det er bare én som kjenner virkeligheten, og det er jeg, svarte Jagland.

Skader omdømmet Kranglingen mellom Nobelkomiteens mest kjente ansikter uttad er nå også blitt et tema i Sverige.

- Det er ikke bra for varemerket. At folk anklager hverandre på denne måten hører ikke hjemme noe sted, sier den svenske juristen og dommeren Henning Isoz til Dagbladet.

Isoz var med på å utforme en ny lov som presiserer at Nobelstiftelsen er underlagt svensk lov. Det betyr ifølge Isoz at det er den svenske Nobelstiftelsen som har siste ordet i spørsmålet om hvem skal være prismottakere. Det gjelder også Nobels fredspris.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Komiteen i Norge skal gjøre sin jobb med å finne fram til en kandidat de mener oppfyller Alfred Nobels vilje. Deretter må de gå til stiftelsen i Sverige og få en godkjenning. Hvis de ikke får det må de komme opp med en annen kandidat, sier Isoz.

Ber om fred Den svenske toppjuristen mener det at Den norske Nobelkomiteen ikke følger reglene er kjernen av problemet og roten til alt ondt.

- Hadde man bare fulgt reglene og latt den svenske nobelstiftelsen bestemme, ville det blitt slutt på personangrepene. Da ville det blitt fred. Også den norske Nobelkomiteen kunne sluttet fred, for da ville det vært enighet om hvem tildelingen, sier Isoz.

Han stusser over at man på norsk side ikke retter seg etter gjeldende regelverk.

- Det har vært sånn siden 1996. Men det har de tydeligvis ikke fått med seg.