:HØY DØDELIGHET  I slike merder i fjorden lever oppdrettsfisken. 20 prosent av fisken dør før den når slakteriet. Her fra et anlegg i Hordaland, som sammen med Rogaland er det fylket med størst risiko for dårlig dyrevelferd. Foto: Heiko Junge / Scanpix.
:HØY DØDELIGHET I slike merder i fjorden lever oppdrettsfisken. 20 prosent av fisken dør før den når slakteriet. Her fra et anlegg i Hordaland, som sammen med Rogaland er det fylket med størst risiko for dårlig dyrevelferd. Foto: Heiko Junge / Scanpix.Vis mer

- Hadde det vært hvilke som helst andre dyr, hadde det vært kalt dyretragedie

En av fem oppdrettslaks dør i fjorden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I norsk oppdrettsnæring dør en av fem laks i merda før den når slakteriet, ifølge fagdirektør Brit Hjeltnes i Veterinærinstituttet og veterinær i Mattilsynet, Aud Skrudland. I antall betyr det 50 millioner fisk i året.

- Statistikken har vært stabil over flere år og har ikke blitt bedre, sier Skrudland.

- Noen steder er tapsratene høyere, andre steder lavere, det er regionale forskjeller og forskjeller mellom aktører, sier Brit Hjeltnes.

- Dyretragedie Tapsratene varierer fra  tre — fire til 30 — 40 prosent. Forskerne vet ikke nøyaktig hvorfor, og årsakene er sammensatt. Men  både sykdom, virusinfeksjoner, dårlig kvalitet på lakseungene og skader i forbindelse med driften, som håndtering og sortering, spiller inn. Det handler ikke bare om tapt omsetning, men også om dyrevelferd.

- Det ville bli kalt dyretragedie i en hvilken som helst annen husdyrproduksjon. Hvis man sammenligner med pelsdyr for eksempel, sier Skrudland.

- Svinnet er for stort, og alle er enige om at næringa har en jobb å gjøre, sier Brit Hjeltnes.

Fire av ti fisk lider I den nye rapporten "Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett  2012 fra Havforskningsinstituttet, rangeres dyrevelferden til oppdrettsfisken i alle landets fylker mellom 2005 og 2010, basert på dødelighet. Karakteren A er svært god dyrevelferd, 1 er middels og 4 svært dårlig. Fylkene Hordaland og Rogaland peker seg ut med størst risiko for dårlig dyrevelferd.

En rask utregning viser at I 2010 hadde 42 prosent av norsk oppdrettsfisk dårlig, meget dårlig eller  svært dårlig dyrevelferd. Mellom 2005 og 2010 hadde i snitt 36,6 prosent av norsk oppdrettsfisk  dårlig til svært dårlig dyrevelferd.

- Det er et tall som ikke høres urimelig ut, mener Aud Skrudland i Mattilsynet.

Må ned mot fem prosent - Svinnet er for stort og næringa har en jobb å gjøre, sier Brit Hjeltnes.

- Og det er helt klart mulig å gjøre noe med det. Færøyene var gjennom en sykdomskrise for noen år siden, men gjennomførte en stor snuoperasjon. Den gjennomsnittlige tapsraten bør under ti prosent og deretter ned mot fem, mener Hjeltnes.

Både Aud Skrudland og Berit Hjeltnes mener at oppdrettsnæringa tar problemene på alvor og forsøker å gjøre noe med det.  

- Etter oppfordring fra næringa skal Mattilsynet nå i gang med en studie av en hel generasjon laks i alle fylker, for å finne årsakene til dødeligheten, sier Skrudland.

- Forskjell på  pattedyr og fisk - Det er viktig å forstå at det er en biologisk forskjell på pattedyr og fisk. Også rundt sju prosent av kyrne dør på bås. Dette er store dyr i forhold til oppdrettsfisk. Når det gjelder laksen, skjer cirka 80 prosent av tapet under utsett, det vil si når fisken er liten. Måler vi dette tapet i kilo, utgjør det fire til fem prosent av lakseproduksjonen og er dermed ikke noe stort tall. Forskjellen til annet husdyrhold er at det er veldig mange individer fisk som inngår i matproduksjonen, sier kommunikasjonsdirektør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Are Kvistad.

Han sier at bransjen jobber kontinuerlig med å få ned tapstallene, blant annet gjennom å forbedre kvaliteten på fisken som settes ut.