FARGERIKT: Det amerikanske militæret var engstelig for at båter og fly skulle slite med å se Golden Gate-brua i den tradisjonelle San Francisco-tåka. Dermed ytret de et ønske om å male landemerket i en noe utradisjonell fargepalett. Foto: NTB Scanpix og goldengate.org
FARGERIKT: Det amerikanske militæret var engstelig for at båter og fly skulle slite med å se Golden Gate-brua i den tradisjonelle San Francisco-tåka. Dermed ytret de et ønske om å male landemerket i en noe utradisjonell fargepalett. Foto: NTB Scanpix og goldengate.orgVis mer

Hadde forsvaret fått viljen sin, hadde et av verdens mest kjente landemerker sett slik ut

Redd for tåka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Golden Gate-brua i San Francisco er langt på vei definert av sin klassiske farge som går under tilnavnet «International Orange», men det var aldri noen selvfølge at den skulle se sånn ut.

Under oppføringen av brua i 1930-årene blandet nemlig det amerikanske forsvaret seg inn i prosessen, og ytret et ønske om å bestemme fargepaletten på det nye landemerket.

Stipete? Med tanke på klimaet i storbyen var de engstelige for den klassiske tåka som så ofte ødelegger sikten, og i en forlengelse av dette fryktet de at både båter og fly skulle kollidere med stål-giganten, skriver goldengate.org.

Derfor foreslo de et stripete design som mest minner om en krysning mellom ei humle og et veiskilt.

I utgangspunktet var forsvaret motstandere av at brua skulle bygges i hele tatt, da de så for seg et scenario hvor skip ble fanget inne i havna dersom brua skulle bli bombet eller kollapse på egenhånd.

Heldigvis, vil nok mange si, ble det ikke slik. Da stålbjelkene ankom byggeplassen var de allerede grunnet med den rød-oransje «International Orange», og etter en lengre fargeanalyse (!) av arkitekt Irving Morrow ble det konkludert med at den slett ikke så så verst ut likevel.

Argumentene hans var at den rødlige tonen står seg godt mot den skarpe blå California-himmelen, og mot de gyldne åsene som preger terrenget på begge sider av brospennet.

Og når alt kom til alt var den ikke så vanskelig å se i tåka heller.

Konstant maling Dermed forble brua, som ble åpnet i 1937 og i 27 år var verdens lengste hengebru, rød-oransje, men det er ikke dermed slik at det var for å gjøre malejobben mindre.

Konstruksjonen er nemlig så svær at det konstant pågår maling. Når et området er nymalt er det alltid et annet som trenger et nytt strøk, og slik fortsetter den evige runddansen.

Et ekte evighetsprosjekt.

Dette gjør at de 110 000 bilistene som dalig passerer over det 2,7 kilometer lange landemerket stort sett kan fokusere på utsikten og ikke på rustflekker på konstruksjonen og de 1,5 millionene med stålnagler som holder det hele sammen i sømmene.