«Du har stygt hår.»

Det begynte allerede i første klasse på Koppang skole, men særlig fra andre klasse preget mobbing skolehverdagen, forteller «Elise», som nå er i tenåra.

- Skoletida mi var et helvete, men i perioder var det verre, sier «Elise».

Dagbladet møter henne sammen med mora hjemme på Koppang i Stor-Elvdal kommune. Dette er kommunen hvor Statsforvalteren Innlandet i en rapport om skolemiljøet fra juni i fjor slår fast at ikke alle som jobber på skolene varsler om mobbing i tide, skolene undersøker ikke saker raskt nok og det tar lang tid før tiltak blir satt inn. Skolene vurderer heller ikke hvilke tiltak som er egnet, de evaluerer ikke tiltakene eller endrer tiltakene om det blir nødvendig, slår statsforvalteren fast.

- De fleste pleier å ha én eller to venner, men jeg hadde ingen, sier «Elise».

Hun beskriver en skolehverdag fra 1. til 10. klasse, først på Koppang skole og seinere på Stor-Elvdal ungdomsskole, preget av slag, spark, utfrysing og kommentarer.

- Alt jeg gjorde, var feil. Bare at jeg pusta i samme luft, var feil. Det er som at jeg ikke fantes.

I perioder opplevde hun at «hele ungdomsskolen» var med på mobbingen.

«Elise» går nå på videregående skole et annet sted i landet. Hun ønsket en ny start, vil ikke være «hun jenta som ble mobbet». Derfor har Dagbladet anonymisert jenta og hennes foreldre, og gitt henne pseudonymet «Elise». I resten av saken vil hun bli omtalt med dette navnet.

- Målet mitt med å fortelle, er at ikke noen andre skal oppleve det jeg har gjort. Ett slag eller én kommentar burde være nok for at skolen tar tak i mobbing.

Rektor ved Koppang skole, Hilde Solvang, viser til sektorleder for oppvekst og utdanning i Stor-Elvdal kommune for uttalelser i denne saken. Det samme gjør rektor ved Stor-Elvdal ungdomsskole, Irene Berger.

Sektorleder Grethe Fjellberg er kjent med opplysningene som framkommer i denne artikkelen. Hun sier til Dagbladet at hun ikke kan kommentere enkeltsaker av personvernhensyn, men sier dette på generelt grunnlag:

- At vi ikke har lykkes med å gi alle elever et trygt og godt skolemiljø, er vi lei oss for. Det er alltid trist å høre. Vi jobber knallhardt hver dag for å sikre et trygt og godt skolemiljø for alle.

I et seinere vedtak om Elises skolemiljø, som Dagbladet har lest, konkluderer Statsforvalteren Innlandet slik:

«Stor-Elvdal ungdomsskole har ikke oppfylt aktivitetsplikten.»

De konkluderer med at jenta har vært utsatt for det de omtaler som «grov mobbing» på ungdomsskolen. Statsforvalteren legger til grunn at mobbingen har pågått «hele grunnskoleløpet».

Elises mobbehistorie er ikke enestående. Elevundersøkelsen fra i fjor viser at 37,5 prosent av elevene på 5. trinn i Stor-Elvdal kommune svarer at de mobbes. Det er riktignok få elever på 5. trinn - totalt 22. 16 av dem har svart på undersøkelsen, og seks av disse sier de føler seg mobbet.

Siste Ungdata-undersøkelse, fra 2021, viser at 18 prosent på ungdomsskolen og 15 prosent på barneskolen i Stor-Elvdal sier de blir mobbet. Landssnittet er ifølge Ungdata åtte til ni prosent (se faktaramme).

Man skal være forsiktig med å konkludere basert på undersøkelser der få personer har deltatt. Likevel tyder tallene på at mobbing er et problem i Stor-Elvdal.

Lokalavisa Østlendingen har skrevet flere artikler om det de omtaler som «Skoleskandalen i Stor-Elvdal».

- Vi har vært åpne om at vi har hatt utfordringer med skolemiljøet og vi har bedt om hjelp, sier sektorleder Grethe Fjellberg til Dagbladet.

Hun forteller at de har knyttet til seg fagpersoner som i fjor holdt kurs for rektor og lærere om hvordan forebygge mobbing. I 2021 tok de i bruk et læringsverktøy for kommunens ansatte hvor det jobbes systematisk for å utvikle et inkluderende fellesskap. I april skal de starte med et nytt læringsmiljøprosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet. Skolen får også veiledning av statsforvalteren i enkeltsaker.

Fjellberg mener de nå merker at de har jobbet målrettet siden 2016 med temaet skolemiljø.

- Vi har også fått til et veldig godt foreldresamarbeid på begge skolene. Vi tenker at dette skal vi få til, sier hun.

At flere av elevene på femte trinn i Stor-Elvdal sier de blir mobbet, er de i gang med å følge opp, med elevsamtaler og foreldremøter, forteller sektorlederen.

Mobbe-alarm: - Eksplosjon

Mora til Elise forteller at i en periode i andre klasse på barneskolen, kom dattera ofte hjem med blåmerker og ødelagte klær. Hun skjønte ikke hvorfor Elise skadet seg så mye – slik hadde det aldri vært i barnehagen. «Hva er det du leker, Elise?», spurte hun. Men Elise feide bort mors gryende mistanke – «vi leker i «Steinborgen», fortalte hun og sa hun bare hadde falt.

«Steinborgen» er et uteområde litt ovenfor skolegården, opp i skogen, bort fra blikkene til inspiserende lærere. Og her lekte barna. For Elise gikk leken ofte ut på at hun sto oppe i bakken og så på, da noen av barna dyttet henne ned i steinrøysa, for å se hvor langt hun falt, forteller Elise i dag.

- Da lo de, sier hun.

Elise husker ikke hvordan mobbingen startet, men hun husker hvordan foreldrene oppdaget det. Det var blitt påske i andre klasse og mora skulle hjelpe til å pusse tennene hennes på badet før leggetid. Plutselig faller Elise ned på gulvet. Der blir hun liggende, bøyd som en banan mens hun stirrer tomt ut i lufta framfor seg. Foreldrene får ikke kontakt med dattera. Så begynner hun å gråte, helt hysterisk, og prater usammenhengende. Faren bærer henne i seng.

Mora fryktet at det var epilepsi og kontaktet lege. Men MR-undersøkelsen viste ingen epilepsi, heller ikke noe annet galt som kunne forklare anfallet. Elise fikk behandling av en fysioterapeut. Da han trykket på de fastlåste spenningene i kroppen, var det som å åpne en kran – alt løsnet. Elise fortalte om alle slagene og sparkene og kommentarene som fylte hverdagen på skolen.

- Det er et sant mareritt å være mamma eller pappa med et barn som blir utsatt for slik mobbing - å se barnet sitt se seg over skuldra på vei inn til skolegården. Vi står fryktelig alene, sier mora til «Elise».

På Koppang skole, som har 1. til 7. trinn, er det én klasse per trinn.

I gymtimene la ofte læreren opp til at elevene skulle gå sammen to og to. For Elise endte det som oftest opp med at hun var alene, forteller hun.

- Jeg gjemte meg mye på do.

Elise tenker tilbake på en episode som skjedde de senere årene på barneskolen. Det var noen som kastet en snøball på henne inne i klasserommet, midt i ansiktet. Elise begynte å gråte, løp ut av klasserommet. Dagen etter måtte de si unnskyld, begge to, både Elise og snøballkasteren, forteller Elise.

- Det har vært sånn veldig ofte, at jeg også måtte si unnskyld, sier Elise.

Sektorleder Fjellberg kan ikke kommentere slike enkelthendelser, men er kjent med historien.

I fjor gikk Stor-Elvdal kommune gjennom alle mobbesaker de har hatt siden 2017.

- Fokuset har vært å lære hvor vi har feilet. Er det noe vi har oversett og er det noe vi kunne gjort annerledes? Vår hovedjobb nå er å fortsette det systematiske arbeidet med veiledning fra eksterne samarbeidspartnere. Jeg opplever at vi har ansatte med høy motivasjon for å jobbe med trygt og godt skolemiljø, sier Fjellberg.

Rett ved siden av Koppang skole, på andre siden av parkeringsplassen, ligger Stor-Elvedal ungdomsskole. Trinnene er ikke større enn én klasse. For Elise fortsatte mobbingen på ungdomsskolen. Da var det ifølge henne mest kommentarer og utestengning.

Elise ble grovt mobbet på ungdomsskolen, slo statsforvalteren seinere fast.

- Uansett hvor jeg gikk, var det folk som brakk seg bak ryggen min. Da klarte jeg ikke være på skolen mer.

Foreldrene meldte fra til Statsforvalteren Innlandet. Etter dette ble det arrangert noen samarbeidsmøter mellom Elise og hennes familie, og skolen. Men Elises familie følte ikke at det ble noe bedre.

- Det tok ni år før vi sa ifra til Statsforvalteren. Vi har prøvd å samarbeide med skolen, sier mora til Elise.

Hun understreker at det har vært gode lærere også, lærere som har gjort at Elise har turt å gå på skolen.

- Jeg føler at alle barna her ble sviktet. Der hvor mobbing, krenkelser og utestengelser utøves vil alle elever blir berørt, uansett hvilken rolle en har i en gruppe. Det er de voksnes ansvar. Ingen barn er skyld i det selv, heller ikke de som mobber. Mobbing skjer, og vil komme til å skje, men skolen må ha planer klare og ta folk på alvor, sier mora.

I sitt vedtak om Elises mobbehistorie slår statsforvalteren fast at «skolen over tid ikke har greid å løse situasjonen og gjøre eleven trygg på skolen (…) Dette er en situasjon som eleven ikke skulle vært utsatt for over så lang tid».

Statsforvalteren finner ikke dokumentasjon for at lærere på ungdomsskolen har varslet rektor om mobbingen, slik alle skoleansatte ifølge loven er pålagt.

- Vi har sagt ifra mange ganger, men det er ikke ett varslingsskjema som er skrevet, sier mora.

Sektorleder i kommunen forteller at de i fjor utviklet bedre varslingsrutiner.

1. august 2017 ble opplæringsloven strammet inn, og skolen ble fra da pliktig å varsle skoleeier ved tilfeller av alvorlig mobbing. Dagbladets kartlegging av landets 30 største kommuner, viser at skoleeier, altså kommunen, til dels mangler oversikt over antall alvorlige mobbesaker.

I Elises tilfelle meldte skolen aldri fra til kommunen. «Vi ser ikke spor av at rektor har varslet skoleeier om saken. Dette er en sak som har pågått over mange år, og må betegnes som alvorlig», skriver statsforvalteren.

Mangler oversikt over alvorlig mobbing

Sektorleder Fjellberg sier de har tatt dette til etterretning og tydeliggjort det i sine prosedyrer.

- Vi er en liten kommune og har derfor bestemt at skoleeier skal motta alle varsler om mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt, sier hun.

Elise forteller at hun fikk høre av skolen at det er hun som er problemet.

- Jeg har fått høre av skolen at det er jeg som må jobbe med meg selv. De voksne har sagt at jeg må smile på skolen. «Hvis du er blid, så går alt bra», har de sagt.

Statsforvalteren kommer til at «samlet sett pålegges eleven et stort ansvar for selv å si fra og ordne opp i situasjoner, noe som vurderes som uheldig (…)».

Elise prøvde. Til mora si sa hun: «Jeg smiler mamma, men gråter inni meg hver eneste skoledag».

Sektorleder er kjent også med denne beskrivelsen, men sier hun ikke kan kommentere av personvernhensyn.

Skolen laget en aktivitetsplan for Elise, slik de er pliktig til etter opplæringsloven. Ett av tiltakene var en ekstra voksenperson som skulle følge Elise ut og inn fra friminutt. Men det var ifølge Elise ikke alltid den ekstra voksne dukket opp, eller personen fulgte henne til garderoben etter friminuttet, og så gikk den voksne sin vei.

- Det hendte at læreren var for sein til timen, og da ble jeg bare overlatt til meg selv. Jeg var ofte redd og følte meg sviktet av de voksne, sier jenta.

Statsforvalteren kom til at «tiltak/aktiviteter som eleven og skolen blir enige om, ikke gjennomføres slik det er planlagt». Dette gjør at mobbingen forverres, mener statsforvalteren.

Siste året på ungdomsskolen, orket ikke Elise mer. Hun var mye borte fra skolen, gjorde skolearbeidet hjemme, for seg selv.

Det er timene Elise har tilbrakt med dyra som har holdt henne oppe.

- Hadde det ikke vært for dyra, hadde ikke jeg vært her i dag, sier hun.

Elise går nå på videregående skole, langt unna hjemkommunen.

- Det var målet mitt, å komme meg unna Koppang og starte på nytt, få meg en utdannelse.

På den videregående skolen er både «lærere og elever veldig snille», forteller hun.

- Jeg har mange planer, mye jeg har lyst til å gjøre. Jeg vil bare få lov til å være normal, sier Elise.