MOT EKSTREM VOLD: - Det er behov for en ny og sterkere innsats for å forebygge radikalisering og rekruttering av unge til ekstremisme og terror, sier leder av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik (Ap).
  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
MOT EKSTREM VOLD: - Det er behov for en ny og sterkere innsats for å forebygge radikalisering og rekruttering av unge til ekstremisme og terror, sier leder av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik (Ap). Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Hadia Tajik må ha livvakt

Nå lanserer Tajik plan mot ung ekstremisme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jakten på karismatiske ledere som kynisk rekrutterer unge til ekstremisme og vold, må trappes opp, mener Hadia Tajik (Ap).

Hun etterlyser handling fra den nye regjeringen.

Nevnte ikke - Det er behov for en ny og forsterket handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Jeg registrerer at justisminister Anders Anundsen (Frp) ikke har nevnt forebygging, og ber om at han kommer med tiltak som forhindrer at ungdom radikaliseres, sier leder av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik (Ap), til Dagbladet.

Utsatt for trusler Tajik var Norges første muslimske statsråd, og Dagbladet vet at hun jevnlig har vært utsatt for trusler. Dagbladet er også kjent med at Politiets sikkerhetstjeneste har sett det som nødvendig at Tajik har følge av livvakter. Etter det Dagbladet erfarer, har hun det fortsatt. Likevel valgte Tajik å bli leder av justiskomiteen og dermed stå midt i kampen mot kriminalitet og ekstremisme.

Tajik vil overfor Dagbladet bare bekrefte at hun ønsket seg til justiskomiteen.

Reiser til krig Det er ifølge Tajik særlig to forhold som gjør det nødvendig å forsterke innsatsen mot ekstremisme: 22. juli og opplysninger fra PST om at 30-40 nordmenn kan ha reist til krigsområder.

- Dette aktualiserer behovet for en ny handlingsplan som forebygger ekstremisme og vold. De som er på vei til å bli radikalisert, men ikke har utviklet evne og vilje til å utføre voldelige, ekstreme handlinger, må fanges opp.

- Så er det de som har passert det punktet, som har vilje til vold. De må pågripes, tiltales og straffes. Man har nå tydelige straffereaksjoner overfor dem som har nådd det punktet. Straffebudene mot rekruttering til terror og mot opplæring i terror, er aktuelle. Det vil ha stor verdi å se noen bli dømt for dette, fordi det vil sende et veldig kraftfullt signal til de som måtte leke med tanken om å begi seg ut på den veien, sier Tajik, og lanserer en plan i fem punkter:

1. Lokal innsats. Politiråd og samarbeidsorganer i kommunene mellom etater, organisasjoner og politi må brukes i forebygging.

- Disse organene har erfaring i arbeid med gryende ungdomskriminalitet, som narkotika og vinningskriminalitet. Radikalisering og ekstremisme er kanskje ikke like kjent for dem, men de er kanskje de første som kan fange opp unge som er i faresonen, sier Tajik.

Bekymring 2. Ha flere bekymringssamtaler.
- Politiet kan invitere til eller pålegge personer å komme til samtale. En slik samtale kan bidra til å bevisstgjøre personen om hva han eller hun er i ferd med å gjøre, hva slags liv de kan risikere å få, og hvilken skade de kan påføre andre. Dette er verktøy politiet har brukt mot gjengkriminalitet og nyzastiske miljøer. Noen politidistrikter har mye erfaring med dette verktøyet og høy kompetanse, mens andre ikke har særlig erfaring. Her er det behov for erfaringsutveksling mellom politidistriktene, sier Tajik.

3. Gjøre det lettere for folk å varsle om personer som kan være på vei inn i ekstreme miljøer. Gjøre nettstedet «radikalisering.no» kjent.

- Det er legitimt å bli bekymret hvis man møter ungdom som gjentatte ganger sier at de kan gjøre voldelige handlinger. Det er fullt ut lov å ta den telefonen til fagfolk som kan vurdere om det bak slike utsagn ligger vilje og evne til vold, eller om det bare er ment som ekstreme utsagn. Fagfolk kan trekke skillelinjen. Folk som har med ungdom å gjøre, bør gjøres kjent med nettstedet radikalisering.no, der det er informasjon, og der man kan varsle, sier Tajik.

4. Hjelpe unge som har havnet i ekstreme miljøer til å komme ut.

- Her har vi erfaringer fra arbeid med nynazistiske miljøer, som exit-prosjektet, som til en viss grad er overførbar til kampen mot radikalisering, mener Tajik.

Skal straffes 5. Ta i bruk den nye terrorlovgivningen. Eksemplets makt taler et tydelig språk.

- Det skal ikke være tvil om at man blir pågrepet og dømt, dersom man oppfordrer til ekstremisme, planlegger eller deltar i voldshandlinger. Ofte er det snakk om karismatiske lederskikkelser som kynisk utnytter unge som er på leting etter et fellesskap og en sak å jobbe for, og som forteller ungdommene at den måten de kan gjøre en forskjell på, er å utøve volds- og terrorhandlinger. Jeg skulle gjerne sett at de nye straffebudene ble tatt i bruk, sier Tajik.

Forsterket innsats - Ap har hatt makt på dette feltet i åtte år, hvorfor har ikke denne handlingsplanen kommet før?

- Vi varslet i statsbudsjettet for 2014 at vi ville komme med en ny handlingsplan. Planen vi la fram i 2010, går nå ut. Dette er et område i utvikling, landsskapet ser annerledes ut i dag enn det gjorde for bare to-tre år siden, og nå er det nødvendig med en ny og forsterket innsats, sier Tajik.

Dagbladet har valgt å stenge kommentarfeltet, som følge av sjikane og usaklig debatt.