- TAR PÅ ALVOR: Hadia Tajik (Ap) har lest intervjuet med flere pårørende til norske IS-krigere som sto på trykk i Dagbladet på torsdag, der de fortalte om frustrasjonen de følte når de varslet PST før deres slektning reiste til Syria - men hvor vedkommende likevel ikke ble stoppet. - Jeg tar med meg erfaringene til familiene Dagbladet har intervjuet, og vil gjerne se på hva mer vi kan gjøre, sier Tajik. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
- TAR PÅ ALVOR: Hadia Tajik (Ap) har lest intervjuet med flere pårørende til norske IS-krigere som sto på trykk i Dagbladet på torsdag, der de fortalte om frustrasjonen de følte når de varslet PST før deres slektning reiste til Syria - men hvor vedkommende likevel ikke ble stoppet. - Jeg tar med meg erfaringene til familiene Dagbladet har intervjuet, og vil gjerne se på hva mer vi kan gjøre, sier Tajik. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Hadia til IS-pårørende: - Jeg tar fortvilelsen deres svært alvorlig

Justispolitikere reagerer på Dagblad-intervju.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Jeg tar fortvilelsen deres svært alvorlig, sier Hadia Tajik (Ap) - leder i justiskomiteen på Stortinget.

Hun har lest intervjuet med flere pårørende til norske IS-krigere som sto på trykk i Dagbladet på torsdag, der de fortalte om frustrasjonen de følte når de varslet PST før deres slektning reiste til Syria - men hvor vedkommende likevel ikke ble stoppet.
 
Tar med erfaringene - Jeg tar med meg erfaringene til familiene Dagbladet har intervjuet, og vil gjerne se på hva mer vi kan gjøre, sier Tajik til Dagbladet.

- De peker på en helt reell situasjon: Så lenge man ikke kan bevise en persons intensjon om å dra til Syria for å bryte loven, har man heller ikke uten videre hjemmel for å nekte vedkommende å dra, sier Tajik.

- En slik melding familien har gitt gir uansett ofte et grunnlag for å følge nærmere med på den personen og hva han eller hun har tenkt å foreta seg. Det bør i utgangspunktet også telle tungt at bekymringsmeldingen kommer fra familien, ikke en tilfeldig fremmed, eller en utenforstående, men altså dette menneskets aller nærmeste, påpeker hun.
 
Vanskelig Justiskomiteens leder påpeker at hun ikke kjenner detaljene i den konkrete historien Dagbladet fortalte. Men sier den viser at det ofte er vanskelig å nå frem til vedkommende med sine bekymringer når noen først har blitt tilstrekkelig radikalisert til å ville utøve vold eller delta aktivt i en terrororganisasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er i fasene før, i den begynnende beundringen og fascinasjonen for ekstremisme og ekstreme handlinger, at vedkommende i større grad er åpen for samtaler og påvirkning. Det understreker igjen hvor viktig det er å forebygge og å fange opp folk som er sårbare for radikalisering opp så tidlig som mulig, sier Tajik til Dagbladet.

- Det viser også at det må jobbes aktivt fra politiets side for å bygge tilstrekkelig tillitt hos foreldre med ungdommer som kan være sårbare for påvirkning fra ekstreme krefter, slik at det tør å be om råd i en tidlig fase, sier Tajik.

Vei å gå PST-sjef Benedicte Bjørnland medga overfor Dagbladet at Norge har en vei å gå når det gjelder samarbeid offentlige etater imellom, for å forebygge radikalisering av ungdom.

- Der er vi rett i kjernen av problemet. Vi har en å gå når det gjelder hvordan vi kan fange opp ungdom som er på vei til å bli marginalisert og radikalisert, gjennom å samarbeide forskjellige etater imellom, sa Bjørnland torsdag.

- Det skal godt gjøres å finne en lovhjemmel som gjør at vi kan stoppe folk fordi de reiser ut av Norge. Nordmenn som skal til Syria kan eksempelvis kjøre via Svinesund og videre ut i Europa. Det er vanskelig å finne en lovhjemmel som kan slå inn fordi folk reiser ut av landet, sa Bjørnland.

Klasserommet Hårek Elvenes (H) som sitter i justiskomiteen Tajik leder, er enig i at forebygging er nøkkelen til å hindre at nye norske fremmedkrigere
slutter seg til terrorgrupper i Syria - og så utgjør en terrorfare på norsk jord.

- PST og politiet skal fortsette sitt forebyggende arbeid. Regjeringens handlingsplan har utarbeidet hjelpemidler for barnevern, skole, fritidsklubber, og helsevesenet for å styrke det forebyggende arbeidet, sier Elvenes.

- Flere kommuner har utarbeidet gode forebyggende programmer, bla. Oslo med eget undervisningsopplegg i samfunnsfag. I klasserommet når vi alle. Men foreldrene må også følge med, sier Elvenes til Dagbladet.

- Må være på vakt Familien til en norsk IS-kriger ba om at PST må få et utvidet mandat - alternativt at man ser på lovhjemlene for å stoppe radikalisert ungdom på vei ut av Norge.

- Når man ser på vår slektning sin fortid, ytringer og reiseplaner, var det ikke tvil om at noe var i ferd med å skje. Da må PST ha mulighet til å stoppe ham, sa en IS-slektning.

- Kampen mot radikalisering og voldelig ekstremisme handler om noe langt mer enn peke på PST. Når personer dukker opp på PSTs radar er det ofte for seint. PST etterforsker, sikter og pågriper de som vurderes som virkelig farlige og som har begått noe straffbart. Spesielt foreldre og nærmiljø må være mer på vakt. Det er her kampen står. Når personer endrer væremåte, begynner å forfekte totalitære ideer, endrer klesdrakt og språkbruk, og kutter sosiale bånd, da er det grunn til å være på vakt. PSTs radar kan aldri erstatte foreldres øyne.

FOREBYGGING: - Kampen mot radikalisering og voldelig ekstremisme handler om noe langt mer enn peke på PST, mener Hårek Elvenes. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FOREBYGGING: - Kampen mot radikalisering og voldelig ekstremisme handler om noe langt mer enn peke på PST, mener Hårek Elvenes. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer