Hagas håndtering

Men andre politikere i hardt vær ofte blir drevet fra skanse til skanse, har Åslaug Haga delvis regien i sin egen skandale, skriver Stein Aabø

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Først avslører Dagens Næringsliv at Eli Arnstad, som brått gikk fra sin sjefsstilling i Enova, like etter fikk konsulentkontrakt med Olje- og energidepartementet, i strid med bestemmelsene for offentlige anbud. Straks innrømmer statsråd Åslaug Haga å ha brutt fire lov- og regelbestemmelser samtidig som hun tar initiativ til en gjennomgang av alle kontrakter over en viss størrelse i OED. For øvrig benekter hun at hun er venninne med Arnstad eller har hatt fingrene borti selve kontraktsinngåelsen. Det er altså ikke snakk om noen vennetjeneste, slik det antydes fra ulike hold.

Så, etter et par uker, husker plutselig Haga at det var hun som først luftet tanken om hvorvidt den avgåtte Enova-sjef og partifelle kan ha relevant kompetanse som departementet kan trenge. Svarbrevet til Stortingets kontrollkomité, hvor innrømmelsen kommer, blir kjent fredag ettermiddag på et tidspunkt da de fleste er innstilt på å ta helg. Det blir med andre ord ingen huskestue i Stortingets vandrehall. Pressedekningen blir deretter.

Og så kommer nyheten i NRK Dagsrevyen lørdag kveld om at Eli Arnstad er innstilt som styremedlem i det svenske kraftselskapet Vattenfall som er i konkurranse med norske kraftselskaper og –myndigheter. Derfor må hennes omstridte konsulentkontrakt med OED opphøre. Hvem som er kilde for nyheten er uklart, men Haga kommenterer nevnte konsekvenser overfor NRK.

Hagas måte å håndtere saken på er utradisjonell. Den er en blanding av å legge seg flat (for mindre, alminnelige forseelser som hun tar initiativ til å rydde opp i), mens hun dementerer påstander om det som ville vært det mest kritikkverdige, nemlig en særbehandling av en venninne og partifelle. Dessuten kommer hun kritikerne i forkjøpet. Det er de som kommenterer hennes handlinger og opplysninger. Hun har så langt hatt deler av initiativet og deler av definisjonsmakten. Riktignok starter det hele med en avsløring, men hun har ikke helt gitt fra seg styringen.

Saken har ikke utviklet seg til å bli en skandale. Det er fortsatt en sak som er under utvikling. I dag vil ventelig Carl I. Hagen formulere nye spørsmål han vil ha svar på. I morgen er det møte i kontroll og konstitusjonskomiteen. Selv om stridens kjerne, Eli Arnstad, på et vis er i ferd med å løse noe av problemet ved å opptre slik at den omstridte kontrakten med OED må sies opp, er det statsrådens opptreden som er interessant for Stortinget. Per-Kristian Foss og Carl I. Hagen er ikke interessert i kontrakten som sådan. De vil bare vite hvordan statsråden har opptrådt.

Og hvordan har Haga opptrådt? Hun har tatt initiativet til en prosess som ender med at embetsverket i hennes eget departement inngår en kontrakt med Arnstad. Hun har innrømmet feil, men på relativt ufarlige områder, feil som flere departementer under flere regjeringer har begått. Det kan sees på som et forsøk på å flytte fokus fra mistanken om vennetjeneste til slendrian med anbudsreglene. Hun har trolig kalkulert med at det gir riper i lakken, men intet politisk banesår. Haga gikk midt under denne saken ut og erklærte at hun vil gå av som Sp-leder ved neste års landsmøte, og tiltrakk seg en helt annen og mye mer positiv oppmerksomhet. Hun maktet faktisk å skygge litt for Venstres landsmøte som startet samme dag. Så kommer innrømmelsen i brevet til kontrollkomiteen. Men brevet inneholder også tilbakevisninger av påstander om inhabilitet og om statsrådens egen aktivitet.

Ingen påstår at Haga har løyet, men flere undrer seg høylytt over hennes forbedrede hukommelse. Hennes første svar på medienes spørsmål om hvem som tok initiativ til kontrakten med Arnstad, var svevende. Ingen husket riktig hvem som først kom på tanken. Politisk redaktør i VG Olav Versto karakteriserte dette som politisk Alzheimer i departementet. Hagas utsagn virket ikke troverdig, uten at noen kan påstå at det var usant. Det er ikke alltid lett å huske hvordan ordene i interne møter faller. Nå vet vi det. Svaret lå i en kladdebok med referat fra et møte i ledelsen i departementet. Og når statsråden tar et slikt initiativ, hvor lojalt går da et embetsverk til verks?

Forfatteren av boka «Skandaler i norsk politikk», Tore Midtbø, peker overfor meg på tre forhold som gjør at saken neppe får alvorlige konsekvenser for Haga: Haga har betydelig sosial og politisk kapital som gjør henne bedre rustet til storm enn ferske statsråder. Stoltenberg kan lite gjøre. Haga er ikke «hans» statsråd. Og saken er ikke kjørt fram med samme mediemessige massive tyngde som andre skandaler. Men den er ikke over ennå.