Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hagen om isolasjonen i fengselet: Belastende

Tom Hagen satt isolert i varetekt i ti dager. Slik har han beskrevet dagene i isolasjon til sine nærmeste.

SATT HER: Tom Hagen ble tatt i mot av sine forsvarere, Svein Holden og Mikkel Toft Gimse, da han ble løslatt fra varetekt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SATT HER: Tom Hagen ble tatt i mot av sine forsvarere, Svein Holden og Mikkel Toft Gimse, da han ble løslatt fra varetekt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

På frigjøringsdagen 8. mai forlot drapssiktede Tom Hagen (70) Oslo fengsel som en fri, men fortsatt siktet, mann.

Da hadde han sittet varetektsfengslet i full isolasjon i ti dager, før Eidsivating lagmannsrett konkluderte med at det ikke var skjellig grunn til å mistenke ham for drap eller medvirkning til drap på kona Anne-Elisabeth.

I ettertid har det vært ordkrig mellom politiet og Tom Hagens forsvarere om hans helsetilstand.

Nå kan Dagbladet fortelle hvordan Tom Hagen selv har beskrevet det å sitte isolert i Oslo fengsel.

Etter at 70-åringen ble pågrepet av Delta-styrker på vei til jobb 28. april i år, ble han fraktet til ei glattcelle i Lillestrøm. Her ble han sittende i seks timer med minimalt med mat og drikke, får Dagbladet opplyst. 70-åringen skal ha begynt å kjenne seg dehydrert.

– Belastende

Hagen ble deretter sendt i avhør. Han ble videre kjørt til Oslo fengsel i håndjern, og satt i full isolasjon da kjennelsen fra Nedre Romerike tingrett var klar.

Milliardæren har forklart at han fikk feber under isolasjonen i fengselet. 70-åringens nærmeste opplevde at det var tungvint og byråkratisk å få levert inn hans egne klær. Fem dager etter at han ble pågrepet, fikk han bytte til rene, private klær, ifølge Dagbladets opplysninger.

MULIGE FUNN: Disse små, blågrønne flekkene kan indikere at politiet har funnet nye blodspor i Tom Hagens bolig i Sloraveien 4. Foto: NTB Scanpix / Reporter: Marie Røssland Vis mer

Tom Hagen er kjent med at Dagbladet gjengir hans beskrivelser, men han ønsker ikke selv å kommentere denne saken.

«Tom er vant til enkle forhold, men har sagt at tilværelsen i «Norges eldste fengselscelle» var belastende på grunn av isolasjonen», får Dagbladet opplyst fra en sentral kilde.

I ettertid har Hagens nærmeste medarbeidere uttrykt sterk frustrasjon over behandlingen 70-åringen fikk, og hvordan det påvirket ham, og mener isolasjonen og behandlingen han fikk var en «ondsinnet og uverdig» handling.

Roser de ansatte

Det var påtalemyndigheten som ville ha Hagen isolert, fordi de mente det var fare for at han skulle ødelegge bevis i saken hvis han fikk ha kontakt med andre innsatte. De fikk medhold i dette fra Nedre Romerike tingrett.

Der Hagen og hans nærmeste har reagert på den beslutningen, har han i samtaler med sine nærmeste i ettertid også uttrykt stor takknemlighet til fengselsbetjentene han var i kontakt med, og fengselspresten, for medmenneskeligheten de viste ham.

Etter opplevelsen i de ti dagene har han overfor sine nærmeste støttespillere gitt uttrykk for at han mener full isolasjon av mennesker i en sårbar situasjon ikke fører noe godt med seg, og han er skeptisk til bruken av isolasjon i varetekt i Norge. Det er også flere eksperter og internasjonale organisasjoner, som i en årrekke har kritisert den omfattende bruken av isolasjon i varetekt i Norge.

– Isolasjon er noe av det mest inngripende man kan gjøre mot et menneske, sier Thomas Horn, advokat og partner i advokatfirmaet Schjødt, som har skrevet en doktorgrad om isolasjon i varetekt i Norge.

«Litt pjusk»

Nesten én måned etter løslatelsen, 3. juni, møtte Tom Hagen opp utenfor Kripos' lokaler på Brynseng i Oslo for sitt første møte med politiet siden pågripelsen. Det ble avbrutt før det i hele tatt fikk startet.

Dette fordi Tom Hagens helsetilstand var svekket. Han ble beskrevet som «preget» og «ikke i form». Dagbladet er kjent med at personer i Hagens omgangskrets la merke til at han var tydelig redusert etter oppholdet i Oslo fengsel, og preget over beskjeden om at politiet hadde gått fra å se på ham som pårørende til drapsmistenkt.

Politiet har opplyst at de ikke var med på avgjørelsen om å avbryte Kripos-møtet, og påtaleansvarlig Haris Hrenovica omtalte i ettertid 70-åringen som «litt pjusk».

Dette, med mer, har ført til en isfront mellom politiet og Tom Hagens familie. Hrenovica har i ettertid forklart Dagbladet at politiet ikke hadde noen intensjon om å harselere over Hagens helsetilstand.

PSYKOLOGSPESIALIST: Pål Grøndahl er en av Norges mest erfarne sakkyndige i alvorlige straffesaker. Foto: Nina Hansen / Dagbaldet
PSYKOLOGSPESIALIST: Pål Grøndahl er en av Norges mest erfarne sakkyndige i alvorlige straffesaker. Foto: Nina Hansen / Dagbaldet Vis mer

– Ikke rart å bryte sammen

Ifølge psykologspesialist Pål Grøndahl, en av Norges mest erfarne sakkyndige i alvorlige straffesaker, er det ikke rart om Tom Hagen er preget av saken.

– På generelt grunnlag er det ikke rart at man kan bryte sammen av en sak som dette, sier han.

Hvordan man håndterer å stå i en slik sak, varierer fra person til person, forklarer Grøndahl. Han trekker fram at stress betyr påkjenning og at Hagens situasjon åpenbart er stressende.

– Det var mange som mente at de visste at han kom til å bli pågrepet hele tida. Han er sikkert selv klar over dette, og det er en påkjenning. Det er mye usikkerhet, og så kommer fengslingen hvor du kobles fra informasjonstilfanget, nyheter og pårørende. Alt dette vil gi en person varierende grad av stress. Hvor mye, kommer an på selve personen og hvordan han er psykisk skrudd sammen. Noen takler det rimelig greit, mens andre kan få varierende grad av usikkerhet, angst og depresjon.

Dagbladet er imidlertid kjent med at Tom Hagen ikke ante at han var mistenkt av politiet, og at han ble svært overrasket da han ble pågrepet.

KRIPOS: Tom Hagen måtte avbryte avhøret hos Kripos. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KRIPOS: Tom Hagen måtte avbryte avhøret hos Kripos. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

«Fengselspsykose»

Ifølge Grøndahl kan noen få også utvikle en lettere grad av «fengselspsykose», som er en psykose som kan gi forvirring og vrangforestillinger.

– Det er veldig varierende hvordan man reagerer, men å ha en alvorlig mistanke mot seg og mye usikkerhet i en sak, vil være en sterk påkjenning, sier han.

Grøndahl påpeker at det har kommet fram sensitive opplysninger i media, og at dette er en påkjenning uavhengig av om du er skyldig eller ikke.

– Da vet plutselig veldig mange veldig mye om deg. Alle vet hvem du er, du blir gjenkjent på en negativ måte, og folk stirrer på deg. Det blir et stigma. Dette kan bli ekstremt. Du får problemer med å skjerme deg. Det spekuleres høyt og lavt om deg og ditt motiv.

– Kan være ødeleggende

Grøndahl understreker at for noen er kanskje mediekjøret det verste, mens det for andre kan være ille å bli mistenkt av politiet. Tom Hagen har, sin rikdom til tross, vært meget mediesky, fram til han plutselig var i sentrum av tidenes mest omtalte norske forsvinningssak.

– Han er en rik kar på samfunnets overside, og er kanskje vant til å ha mye kontroll. Så kommer dette i hodet på ham. Det er forskjellig hvordan han tar det – om han er skyldig eller uskyldig – men han blir jo kastet til hundene.

Psykologspesialisten legger til:

– Det tar et liv å bygge opp et image, men en måned å rive det ned. Ettermælet du får er tungt å bære. Hva blir du ikke invitert til lenger og hvilke venner slutter å ringe? Du kan risikere å stemples som skyldig selv om du ikke er det eller etter at saken er henlagt.

– Spesielt inngripende

Norge og Sverige er blant landene i verden som i størst grad bruker isolasjon i varetekt, noe som har blitt kritisert både av norske eksperter, FN og internasjonale organer helt siden 90-tallet.

– Det er også forskning, blant annet fra Sverige, som viser at isolasjon i varetekt kan oppleves spesielt inngripende. Selvmordsfaren er også størst da. Den som pågripes – uansett om man er skyldig eller uskyldig – er i en krisesituasjon, og får ingen mulighet til å håndtere det sammen med andre, sier Thomas Horn, advokat og partner i advokatfirmaet Schjødt, som altså har skrevet en doktorgrad om isolasjon i varetekt.

– Isolasjon kan også føre til falske tilståelser. En blir sittende alene med tankekjør, og kan for eksempel miste tidsperspektivet og oppleve at man «mister seg selv». De fleste som blir satt i isolat påvirkes psykisk, sier Horn.

Fordi konsekvensene kan være så alvorlige, også ved kortvarig isolasjon, har Norge en plikt etter menneskerettighetene til å ikke bruke isolasjon mer enn strengt nødvendig. Men en av konklusjonene i Horns doktorgrad er at norske domstoler har for lav terskel for å gi politiet medhold i isolasjon i varetekt på grunn av bevisforspillelsesfare.

– Avgjørelsene blir ofte tatt på et mangelfullt grunnlag, med overflatiske standardiserte begrunnelser, og ulike rettslige spørsmål behandles ofte sammen, sier Horn.

– Problematisk

Horn sier det er et generelt problem at domstolene vurderer behovet for varetektsfengsling og behovet for isolasjon sammen.

– Det skal behandles hver for seg. Det er forskjell på faren for at noen kan ødelegge bevis når de er på frifot og om de kan gjøre det via kontakt med andre i fengselet, sier Horn.

– Svært ofte mangler også en vurdering av hvordan den innsatte skal kunne lykkes med å bruke andre innsatte til å forspille bevis.

Horn mener kjennelsen hvor Nedre Romerike tingrett fengslet Tom Hagen, og ila ham to ukers isolasjon, er et eksempel på problemet.

– Det kan være svært usikkert om dem som varetektsfengsles vil ha reelle muligheter til å lykkes med slik påvirkning, og bruken av isolasjon bygger da bare på løse antakelser. Dette er problematisk når den menneskerettslige standarden er at isolasjon bare skal brukes der det faktisk er strengt nødvendig.

Horn sier det åpenbart kan være en relevant problemstilling i saker hvor flere sitter inne i samme sak eller for eksempel i organiserte narkotikamiljøer, hvor handlingen er planlagt og det allerede kan sitte andre fra samme miljø i fengsel. Men han mener risikoen for bevisforspillelse kan være dårlig underbygget i andre typer saker.

– Å kommunisere med noen utenfor fengselet, ved bruk av andre innsatte som mellommenn, kan være vanskelig dersom man for eksempel skal lykkes med å koke sammen en troverdig historie. Dette vil som regel kreve mye kommunikasjon fram og tilbake, sier Horn.

– Upresis kjennelse

Den tidligere stipendiaten sier en annen utbredt misforståelse er at retten kan begrunne isolasjonen med at den siktede må hindres fra å tilpasse sin egen forklaring til de øvrige bevisene i saken.

– Høyesterett har slått fast at dette ikke er bevisforspillelsesfare. Dette henger sammen med at en siktet har lov til å nekte å forklare seg – eller å forklare seg som man selv ønsker, sier Horn.

Horn mener kjennelsen fra Nedre Romerike tingrett «i beste fall er upresis» på dette punktet.

– I kjennelsen konkluderes det med at Hagen, hvis han løslates, kunne ha mulighet til å «samordne» forklaring med andre involverte. Men å «samordne» ved å tilpasse egen forklaring er ikke bevisforspillelse, bare det å påvirke andre, sier Horn.

Han mener sakens alvorlighet ofte blir det styrende, og ikke en ordentlig underbygget vurdering av bevisforspillelsesfare.

– Den spesielle tradisjonen vi i Skandinavia har hatt for utstrakt bruk av isolasjon har derfor blitt videreført nokså ukritisk.

I Danmark har lovverket blitt endret for å redusere isolasjonsbruken. Horn mener utviklingen der viser at behovet for isolasjon neppe er så stort som tradisjonen i Skandinavia har bygget på. Der har bruken av isolasjon i varetekt blitt redusert kraftig, fra 553 tilfeller i 2001 til bare 14 tilfeller i 2018 uten at det har vært hevdet at dette har gått ut over politiets etterforskningshensyn.

I doktorgraden foreslo Horn for øvrig en lovendring, med en hovedregel om at den fengslede har rett til fellesskap med andre innsatte, og at bruk av isolasjon måtte bygges på en bedre risikovurdering. Dette er fulgt opp i forslaget til ny straffeprosesslov, som ble lagt fram i 2016. Her er det foreslått å presisere at mistenkte i varetekt bare kan isoleres når det «antas å være av vesentlig betydning for etterforskningen», og det er sagt hvordan denne risikovurderingen skal vurderes konkret.

Justisdepartementet har opplyst til Rett24 at arbeidet med den nye straffeprosessloven er satt på vent.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!