Hagens enkle svar

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Oslo tinghus i går: To 15 år gamle gutter med utenlandsk bakgrunn, den ene med så dårlige norskkunnskaper at han trenger tolk, blir framstilt for varetektsfengsling. Sammen med gjengen skal de ha forsøkt å rane en ung mann for en CD-spiller. To rettssaler bortenfor er fem unge gutter, også de av utenlandsk opprinnelse, tiltalt for flere ran av barn. Hovedmannen på 19 år er tiltalt for 51 straffbare forhold, enkelte fra to- tre år tilbake.
  • Scenen er trist og situasjonen bekymringsfull. Med sin gode politiske nese sørget Carl I. Hagen for å være til stede i Oslo tinghus. Og Hagen har oppskriften klar: Justisministeren må gå av, vi må få mer politi, raskere reaksjoner og strengere straffer. Hadde det bare vært så enkelt.
  • Mer politi i gatene virker kriminalitetsforebyggende og skaper trygghet blant folk flest. Det bør reageres raskt mot ungdom som er på vei inn i en kriminell løpebane. Etter to år og 51 anmeldte lovbrudd er det vanskeligere å bryte med gjengen og med en kriminell identitet. Så langt følger vi Fremskrittspartiets formann. Men norsk lov er det lite i veien med. Ungdomskriminaliteten har ikke økt, og som gruppe er innvandrerne mindre kriminelle enn nordmenn. Det vi opplever er en tiltakende gjengkriminalitet og grovere voldsbruk blant unge i Oslo. Den viktigste forklaringen finner vi et annet sted enn i kriminalpolitikken. Den dreier seg om innvandrerungdommens liv.
  • Unge krigsflyktninger har ikke fått hjelp til å bearbeide sine traumatiske historier. Annengenerasjons innvandrere lever med store kulturkonflikter, og ingen kommunikasjon mellom familien og det norske storsamfunnet. Mødrene har ikke lært seg norsk, og fedrene deltar ikke på arenaer der barn i Norge trenger sine foreldre. Innvandrerungdom mangler forbilder og veiledere inn i det norske samfunnet. Derfor blir de lett bytte for gjenger. Og barnevernet har ikke kompetanse eller redskaper til å hjelpe tokulturell ungdom.
  • Men disse forholdene later Carl I. Hagen som han ikke ser. For da måtte hans budskap til velgerne bli mer komplisert.