Hagens lausbikkjer

I tur og orden har Norges statsminister, Oslos biskop og Arbeiderpartiets nestleder bedt Carl I. Hagen ta avstand fra Vidar Kleppes og Øystein Hedstrøms groveste utsagn i innvandringsdebatten. Ingen av dem har fått svar, bare ullent utenomsnakk. Hadde de ventet noe annet? Hagens strategi er jo nettopp å la lausbikkjene gneldre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I kveld møtes Carl I. Hagen og Thorbjørn Jagland i Bergen til valgkampens første topp-politikerduell. Temaene er innvandringspolitikk og skolepolitikk, det første temaet valgt av Jagland, det andre av Hagen. For Jagland blir kvelden en test på hvordan han takler å møte Fremskritts-partiets leder på hjemmebane, for Hagen blir testen om hans parti har noe å hente ved å profilere seg på skolepolitikk.

  • Om også Jagland skulle oppfordre Hagen til å sette ned merkesteinene for Fremskritts-partiets asyl- og innvandringspolitikk og legge bånd på Vidar Kleppe og Øystein Hedstrøm, vil han få omtrent følgende svar: En partileder arresterer sine stortingsrepresentanter på kammerset, ikke i mediene. Det er nyanseforskjeller innad i Fremskrittspartiet, som det er i andre partier. Fremskrittspartiet er ikke kritisk til innvandrerne, men til norsk innvandringspolitikk. For Hagen ønsker å holde seg med et par lausbikkjer som kan spille på velgernes uvitenhet, usikkerhet og fordommer i forhold til en av de aller største endringene som har skjedd i det norske samfunnet de siste par tiårene.
  • Mens kvinnenes utmarsj i yrkeslivet har forandret fam-iliemønsteret, har utviklingen mot et multikulturelt samfunn forandret lokalmiljøene. Småbyer og bygder der det inntil for 25 år siden aldri hadde bodd en farget person, består i dag av 15- 20 nasjoner. Oslo har grunnskoler der barn med annet morsmål enn norsk utgjør flertallet og borettslag der like mange familier lever etter pakistanske skikker som etter norske. Tar vi drosje eller går på bussen, må vi regne med at det kan lukte rester av orientalsk krydder av sjåføren, ikke gammel fårikål.
  • Et par generasjoner av dagens velgere har hatt sangen «Noen barn er brune» som barnelærdom foran sitt møte med det nye, fargerike fellesskapet. Sangens moral var som kjent at det bare er utenpå vi er forskjellige, inni er vi like. Men realiteten er motsatt: Ulikhetene i religion, verdier, familiemønster og tradisjoner er store mellom mennesker med bakgrunn fra landsbygda i Paki-stan eller Gambia og fra Kristiansand eller Oslo. Nå har vi oppdaget ulikhetene og sett at disse ikke bare er til berikelse for norske lokalsamfunn, men at de også skaper problemer og konflikter. Da settes politikerne på prøve.
  • Partier som bekjenner seg til humanismen, erkjenner de problemer som følger i kjølvannet av at Norge er blitt et multikulturelt samfunn. De omtaler og behandler innvandrerne som individer, ikke som grupper, og setter i verk tiltak som kan gjøre det lettere for oss å leve med ulikhetene. Fremskrittspartiet opptrer stikk motsatt. Partiet lar tannlegen Hedstrøm og reklamemannen Kleppe bruke det de måtte ha av autoritet som landets øverste folkevalgte til å spre budskap som bygger opp under folks usikkerhet og fordommer. Og partileder Carl I. Hagen toer sine hender. Kanskje er det mulig å øke Fremskrittspartiets oppslutning ved å spille på fremmedfiendtlighet.

Men før eller siden er dette velgerpotensialet brukt opp. Det vet Hagen. Derfor skal han i Bergen i kveld også snakke om skolepolitikk.

  • Sentrumsregjeringen liker situasjonen dårlig. Men også statsminister Kjell Magne Bondevik og hans samarbeidspartnere driver med dobbeltkommunikasjon. Bondevik vil ikke ha et «generelt» samarbeid med Fremskrittspartiet, men gjerne et samarbeid om statsbudsjettet. Senterpartiets nestleder Åse Grønlien Østmoe ønsker en vurdering av om regjeringen tåler et et nytt budsjettsamarbeid med Fremskritts-partiet. Den vurderingen kunne Senterpartiet tatt nå, men gjør det ikke. Signalet er sendt ut, men konklusjonen blir nok først truffet etter at partiet har sett hvordan det går ved kommunevalget.