Hague møter veggen

LONDON (Dagbladet):I morgen går britene til valg. Tony Blair er landets statsminister når stemmene er talt opp. Opposisjonsleder William Hague og toryene regnes som sjanseløse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når valglokalene over hele Storbritannia åpner i morgen tidlig klokka sju, er snaue fire ukers turnévirksomhet over for britenes politiske ledere, Tony Blair, William Hague og Charles Kennedy. En valgkamp uten de store overraskelsene, med unntak av da den fungerende visestatsministeren slo fra seg med knyttneven mot en velger i Wales. Pluss et par valgplakater som har vekket smil og avsky, avhengig av hvilken leir reaksjonen kommer fra.

DET HAR VÆRT en tung kamp for de britiske konservative. Hele tida har høyresida ligget rundt 20 prosentpoeng bak det regjerende Labour på meningsmålingene. Samme hva William Hague og hans partifeller har fristet velgerne med, har det ikke gitt seg utslag på målingene. Likevel står Hague fram med den obligatoriske optimismen og hevder at det vil se annerledes ut i Storbritannia fredag morgen når stemmene er talt opp.

Det aller viktigste budskapet fra Margaret Thatchers og John Majors etterfølger har vært å hindre at pundet skal byttes ut med euroen. Dette har vært Hagues grunnbudskap, og han har hardnakket lovet at britene skal få beholde sin sterling, sin valuta. Hague har appellert til patriotene om å få lov til å styre et land som må beholde sitt særpreg.

- Vi må ikke la oss styre av Europa, er essensen i hans budskap.

Dette har ikke gått hjem i hus og pub fordi mange frykter at Storbritannia vil bli isolert under en konservativ regjering. Næringslivet ser faren for mange tapte arbeidsplasser på grunn av avstanden til kontinentet hvis William Hague blir landets neste statsminister.

Med kona Ffion ved sin side har den konservative lederen reist øyriket rundt. Hun har sitt daglige virke i et hodejegerfirma, men har tatt ut permisjon for å følge ektefellen - taust og smilende. William har ikke sans for at familiemedlemmer skal ytre seg på den politiske arena.

JOHN MAJOR FORLOT ledervervet for de konservative dagen etter Labours valgseier i 1997. Toryene var knust, og de måtte finne en ny frontfigur som skulle lede dem gjennom de neste årene i opposisjon. En posisjon de ikke hadde vært i på atten år. Ved valget i 1997 fikk høyresida 30,7 prosent av stemmene, det var det dårligste valget i historien.

Det var ikke overraskende for noen at William Hague skulle bli leder for det konservative parti. Det hadde han hatt ambisjoner om allerede fra ung alder. Han var ikke mer enn 16 år da han snakket om frihet på sin første torykonferanse i Blackpool i 1977.

Det var imidlertid ingen som ventet at han skulle få oppgaven 36 år gammel. Da Michael Heseltine, av mange regnet som den neste partilederen for de konservative, ble sendt på sjukehus med hjerteproblemer bare ett døgn etter Majors avgang, var det med ett uklart hvem som skulle lede partiet.

WILLIAM HAGUE BLE rådet av nære venner til å vente. Den lysende karrieren lå likevel foran ham. Hague hadde ikke tapt noe av sin politiske framtid på å vente en runde med å bli partileder. Men han ønsket det selv, og til slutt kom Jernladyen ut og ga sin støtte til den unge Hague. Da hadde hun blitt hvisket ufordelaktige ord i øret om den konservative Hague-rivalen Kenneth Clarkes tilhengere og deres hensikter.

- Det er William Hague. Har dere fått med dere navnet? Stem på William Hague, slik at han kan føre den samme politikk som jeg gjorde, sa lady Thatcher.

Med Margaret Thatchers fulle og hele støtte var William Jefferson Hague klar. Den 19. juni 1997 ble han valgt som den yngste lederen av det konservative parti på 200 år. Yorkshire-mannen var forlovet med walisiske Ffion Jenkins da han ble partileder. I desember samme år giftet de seg. Siden den gang har fru Hague fulgt samme prinsipp som statsministerfruen Cherie Blair. Ffion er taus ved ektemannens side. Den blonde, høyreiste 33-åringen gir ikke intervjuer. Til daglig har hun sin egen lysende karriere å ta vare på.

DET KONSERVATIVE PARTI vil fremdeles være i opposisjon etter velgernes dom. Tony Blair har brukt de siste dagene til å jakte på Hagues tradisjonelle velgere. Statsministeren utnytter at mange konservative ser på Hague som en svak lederfigur. Politiske kommentatorer peker på at Hague har vært for ekskluderende gjennom valgkampen. Han har hatt få lovnader å komme med, annet enn å peke på at pundet skal bevares hvis han velges til landets neste regjeringssjef. Han har ikke gitt overbevisende løfter om hvordan han skal betale skatteletten de konservative lover. Kvinnene klager over at de konservative ikke har ført fram en eneste valgsak som berører nettopp kvinnene. Og de er viktige velgere.

Labour har på sin side valgt en politisk linje som ser ut til å tilfredsstille den store majoriteten. De aller fleste mener at Labour trenger en runde til ved makta for å få gjennom sine visjoner. De konservative har til og med måttet se at deres tidligere meningsfeller, de konservative avisene, støtter Labour. Financial Times har offentliggjort sin støtte til Labour, den tradisjonsrike avisa The Times hyller Blair for å konsolidere Thatchers politikk.

Det britiske arbeiderpartiet er blitt den store middelklassens valg. For Tony Blair er meget forsiktig med å legge seg ut med de bemidlede. Han messer sitt budskap:

- De rike skal ikke bli fattigere, men de fattige skal bli rikere.

HVA SOM SKJER MED den politiske karrieren til William Hague om de konservative går på et nytt nederlag, er selvsagt ennå ikke sikkert. Muligens er hans dager som partiets leder talte. Ett er sikkert: Torylederens budskap om at et nytt valgskred for Labour er en trussel for demokratiet, ser ikke ut til å skremme noen.

Mens Blair gjør alt han kan for å friste folket til valgurnene, er dette William Hagues lovnad:

- Jeg tar personlig ansvar for det valgutfall som måtte komme.

Hva det betyr, vet vi ikke før det britiske folk har gitt sin stemme. Fredag morgen kan Hague stå tilbake som William uten parti.