Haiti er neste for Rød-Larsen

Norsk diplomati, med UD-rådgiverne Terje Rød-Larsen og Wegger Strømmen som utøvere, skal forsøke å få demokratiet i Haiti på beina fra full politisk krise og handlingslammelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Parlamentet har i et drøyt år ikke vært i stand til å utpeke statsminister, og landet er i fare for å vende tilbake til diktaturet.

Den norske demokratihjelpen skjer i full forståelse med USA og Canada. Rød-Larsen og Strømmen har allerede vært på Haiti og foretatt sonderinger.

USAs utenriksminister, Madeleine Albright, ba om hjelp fra utenriksminister Knut Vollebæk da han nylig var på besøk i Washington.
- Vi var forberedt på en rekke temaer. Men da Albright spurte meg: «Hva kan vi gjøre med Haiti?», kom det helt overraskende, sier Vollebæk til Dagbladet.

Slaveopprør

Haiti, verdens fattigste land og historiens første republikk utropt etter et slaveopprør, har knapt opplevd demokrati .

Presten Jean-Bertrand Aristide vant landets første demokratiske valg i 1990, men ble året etter styrtet i et militært kupp. Han ble gjeninnsatt ved en invasjon fra USA i 1994. I 1996 overtok hans partifelle fra slumboernes parti, Lavalas, tidligere statsminister Rene Preval etter et valgskred. Men uoppklarte, politiske drap, allmenn uorden og bunnløs fattigdom har gjort det nesten umulig å grunnfeste demokratiet.

Rød-Larsen og Strømmen har hatt møter med de stridende partene på Trinidad og besøkte for to uker siden Haiti .

Blant deltakerne var Marc Bazin, den siste statsministeren under militærdiktaturet, og Claudette Werleigh, som var statsminister under president Aristide.

Utenriksministrene Vollebæk fra Norge, Albright fra USA og Lloyd Axworthy fra Canada vil unngå at Haiti igjen ruller ned i grøfta. Men Norge, uten kolonial fortid og uten økonomiske interesser i Karibia, står da langt mer uavhengig og bedre skikket enn de to andre landene til å hjelpe. Aristide, som stadig er Haitis mest populære politiker, er helt med på demokratihjelpen.

Presidentvalg

President Preval får nå ikke godkjent noen statsminister i parlamentet, hvor politisk strid har lammet hele regimet.
I november skal det igjen være valg til parlamentet. Det synes umulig. Nytt presidentvalg skal foregå i 2000, om man kommer så langt før et kupp. Overklassen av mulatter, med de militæres støtte, har aldri hatt annet enn forakt for det svarte flertallet.

Den uryddige politiske tilstanden i Haiti har vakt internasjonal bekymring, og all hjelp til det lutfattige landet er forgjeves om kaoset fortsetter eller om de militære igjen skulle ta makta.