Hakk i plata

Vi er ikke helt ferdige med Plata ennå, ser det ut til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Å SLÅ I NOEN

ei plate» er det et uttrykk som heter. På mine trakter betyr det å ty til en hvit løgn for å slippe unna et problem eller annet ubehag. Dette ordspillet surrer i hodet mitt, mens jeg kjører slalåm mellom narkomane i nedre del av Karl Johan. Ingen er vel lenger i tvil om hva byråd og politi har gjort når det gjelder ryddinga av det tidligere møtestedet for narkomane i Oslo. Plata er tom, men hundre meter unna, i nederste del av Oslos paradegate, er det «sild i tønne»-stemning.

FØRST VAR DET

turistene som ikke måtte støtes. For mange klaget visst over at det første som møtte dem da de gikk av toget på Oslo S, var byens tapere. Så var det rekrutteringa. Plata hadde en magnetisk tiltrekningskraft på de altfor unge. Så var det rekorden byråd Margaret Eckbo ikke ville ha. Ifølge henne selv hadde Plata den desidert høyeste samlede omsetningen av narkotika i Nord-Europa. Politiets tre mål var: Å spre de narkomane for å få ned rekrutteringen av unge, stoppe det åpenlyse salget og skape trygghet for befolkningen. De var overbevist om at fordelene ved å stoppe salget på Plata var større enn ulempene.

EN GJENG VED

7-Eleven er akkurat ferdige med ettermiddagshandelen. Som et oppløst og utslått 17. mai-tog, uten flagg, subber de sakte hver til sitt med blikket stivt i asfalten. Sannsynligvis er det bare politiet og byråden som fortsatt tror at de tomme, strategisk parkerte politibilene ved 7-Eleven har annen funksjon enn å gjøre passasjen enda trangere for innbyggere og turister. Når sant skal sies, er vi mange som har godt av å konfronteres med denne delen av virkeligheten av og til, men var det hensikten? Og var meninga å gjøre arbeidet vanskeligere for dem som prøver å hjelpe misbrukerne til et bedre liv? Og mens vi er inne på det: Vis meg en narkoman som har fått et bedre liv siden Plata ble ryddet.

DE FLESTE OSLO-FOLK

over en viss alder føler en slags tretthet, når de hører om flytting av narkomane. Det har vært Nisseberget, Egertorget, Eika, Kirkeristen, Børsen, trafikkmaskinen. Og Plata. Vi har med andre ord vært med på dette før, og er få som tror narkotikaproblemer forsvinner på denne måten.

EN NORWAY CUP-PAPPA

geleider, en smule stresset, tilreisende, eventyrlysten pubertetsungdom opp landets mest kjente gate, forbi hovedstadens utslåtte. Jeg tenker på byråden og departementenes bebudede tiltaksplan, som blant annet lovet omsorg og rehabilitering av misbrukerne. Sett fra mitt sykkelsete har verken engstelige tenåringsforeldre eller misbrukere noe å være takknemlige for. Nå har jo byråden innrømmet at hun slo i oss alle ei plate når det gjaldt alternative møtesteder for de narkomane. Sannheten er at i juli 2004 framstår dessverre plassen bak Oslo S som det beste reelle oppholdsstedet for byens narkomane.