Haler og drar i norgeskartet

Utvalget som har sett på fordelingen av oppgaver mellom stat, fylker og kommuner, la i går fram sin rapport. Landet rundt er dragkampen om hvor de nye fylkesgrensene bør gå i full gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagens fordeling

Fylkesmenn i miljøkamp

Fryktet det verste

- Å foreslå nye fylkesgrenser var ikke en del av vårt mandat. Hadde det vært det, hadde vi vel holdt på ennå, sa lederen av oppgavefordelingsutvalget, Lars Wilhelmsen, før han overrakte den 750 siders store rapporten til kommunalminister Sylvia Brustad.

Utvalgets 12 medlemmer har ikke klart å komme til enighet, og innstillingen er delt på alle sentrale områder.

Uenigheten gjelder hvor mange fylker vi skal ha, om det skal være direkte eller indirekte valg til fylkestinget og hvem som skal utføre ulike offentlige oppgaver.

Her er hovedtrekkene i utvalgets innstilling:

Utviklingsmodellen

Seks medlemmer vil ha 10 til 15 fylker og direkte valg til fylkesting. Fylket får ansvar for videregående skoler, institusjoner innen barnevern- og rusomsorg, videregående skoler, fylkes- og riksveier. De skal minimum ha ansvaret for å bestille spesialisthelsetjenester, men kan også fortsette å eie sykehusene. Forslaget innebærer en styrking av fylkene fordi de på flere områder får mer makt og blir tildelt flere oppgaver.

Samarbeidsmodellen

Tre medlemmer vil ha 10 til 15 fylker, med indirekte valg til fylkesting basert på kommunestyrenes representanter. Fylket får ansvar for videregående skoler, fylkes- og riksveier og institusjoner innen barnevern og rusomsorg, mens staten overtar ansvaret for sykehus og spesialisthelsetjenesten.

Landsdelsmodellen

Ett medlem vil ha maksimum 10 fylker og direkte valg til fylkestinget. Fylket får ansvar for videregående skoler og riks- og fylkesveier. Kommunene overtar ansvaret for institusjoner innen barnevern og rusomsorg. Fylket skal minimum beholde ansvaret for å bestille spesialisthelsetjenester, men kan også eie og drive sykehusene.

To-nivå-modellen

Ett medlem ønsker å fjerne alle fylkene. Kommunene overtar ansvaret for institusjoner innen barnevern og rusomsorg, videregående skoler og deler av fylkesveiene. Staten overtar ansvaret for sykehus og spesialisthelsetjenesten og deler av fylkesveiene.

Regjeringen regner med å legge fram sin anbefaling overfor Stortinget i mars/april neste år. Den videre framdriften er avhengig av hvor lang tid Stortinget trenger på å behandle saken.

Men problemstillingene er for lengst lansert som et av de heteste temaene i valgkampen neste år.

Kommunalministeren holder foreløpig alle muligheter åpne, og utelukker ikke engang noe så drastisk som tvangssammenslåing av fylkene.

PS! Du finner hele rapporten på odin.dep.no/krd.