Aslak Hætta og Mons Somby ble halshogd med øks i 1854 for deres deltakelse i Kautokeino-opprøret, hvor lensmann og handelsmann ble drept og presten skamslått. Siden har hodeskallene vært på vidvanke, før de i dag begraves med bred deltakelse fra norsk øvrighet.

- Endelig kommer sannheten fram, og vår slekt vinner sin verdighet tilbake, sier Karen Anne Solveig Hætta (25), en av Aslak Hættas etterkommere. Aslak Hætta og Mons Somby ledet et opprør som ble stemplet som religiøs fanatisme på grensen til vanvidd. Først i vår tid er det kommet fram at deres handlinger like mye var en protest mot undertrykking og fornedrelse.

Tragedie

- Seierherrene har skrevet historien, og samene var forbrytere, hedninger, dumme og uopplyste. Opprørernes etterkommere har fått høre nok fordømmelse. I dag vet vi at de protesterte mot nød og ondsinnethet, svik og diskriminering, sa professor Ole Henrik Magga da han i går innledet et seminar i tilknytning til begravelsen i Alta.

Forfatter Reidar Hirsti tok til orde for å reise et minnesmerke til de halshogdes ære. Og sjøl fylkesmann Svein Alsaker, som skal tale på vegne av staten ved begravelsen i dag, medgikk at den harde straffen og hodeskallenes skjebne er en lite ærerik del av norsk historie.