Halshogd i 1854 - begraves i dag

ALTA (Dagbladet): Samene føler ny ære og stolthet når deres forfedres hodeskaller i dag forenes med kroppene under Altas jord. Ringen er dermed sluttet for en makaber historie som i generasjoner har kastet skam over samefolket - i dag hviler det mer vanære over den norske stat, mener samene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Aslak Hætta og Mons Somby ble halshogd med øks i 1854 for deres deltakelse i Kautokeino-opprøret, hvor lensmann og handelsmann ble drept og presten skamslått. Siden har hodeskallene vært på vidvanke, før de i dag begraves med bred deltakelse fra norsk øvrighet.

- Endelig kommer sannheten fram, og vår slekt vinner sin verdighet tilbake, sier Karen Anne Solveig Hætta (25), en av Aslak Hættas etterkommere.
Aslak Hætta og Mons Somby ledet et opprør som ble stemplet som religiøs fanatisme på grensen til vanvidd. Først i vår tid er det kommet fram at deres handlinger like mye var en protest mot undertrykking og fornedrelse.

Tragedie

- Seierherrene har skrevet historien, og samene var forbrytere, hedninger, dumme og uopplyste. Opprørernes etterkommere har fått høre nok fordømmelse. I dag vet vi at de protesterte mot nød og ondsinnethet, svik og diskriminering, sa professor Ole Henrik Magga da han i går innledet et seminar i tilknytning til begravelsen i Alta.

Forfatter Reidar Hirsti tok til orde for å reise et minnesmerke til de halshogdes ære. Og sjøl fylkesmann Svein Alsaker, som skal tale på vegne av staten ved begravelsen i dag, medgikk at den harde straffen og hodeskallenes skjebne er en lite ærerik del av norsk historie.

- Dette var en tragedie som lammet samene og Kautokeino i årtier, sier Alsaker til Dagbladet.

Preget

Flere av etterkommerne til de henrettede sier til Dagbladet at de brutale straffene setter sitt preg på samefolket også i dag.

- Reaksjonen fra storsamfunnet var så voldsom at angsten har preget folk helt opp til vår tid. Hvis vi begynte å snakke om 1854-hendelsen, ble vi hysjet ned av eldre samer. Ringvirkningene har vært enorme, sier Nils Thomas Utsi fra Kautokeino til Dagbladet.

- Mange bærer fortsatt en tung bør på grunn av det som skjedde midt på 1800-tallet, sier museumskonservator Alf Isak Keskitalo i Kautokeino til Dagbladet.

- Det er på høy tid at de berørte slektene får fred og sin verdighet tilbake, framholder dagens lensmann, Nils Henriksen, i Kautokeino.