Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Halvgjort og usosial

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Regjeringens stortingsmelding om pensjonsreform følger i store trekk forslagene fra den bredt sammensatte pensjonskommisjonen. Den har som erklært målsetting å etablere et pensjonssystem som gir trygghet for den enkelte, samtidig som den er bærekraftig, rent økonomisk. Framtidas pensjoner skal i større grad reflektere hvor mye den enkelte har tjent, og hvor lenge man har jobbet. Det vil av mange bli oppfattet som mer «rettferdig» enn dagens system, som gir en relativt større sikring for dem som i utgangspunktet har minst. En endring i favør av friske, arbeidsføre med lang yrkeskarriere er nødvendig dersom det skal være allmenn oppslutning om folketrygd som system, mener regjeringen. Et bærende prinsipp som regjeringen ber om Stortingets tilslutning til, er at det skal lønne seg å arbeide, og at pensjonssystemet slik skal stimulere til at flere jobber lenger.
  • Problemet er at et slikt prinsipp nødvendigvis vil gå ut over dem som tjener lite eller har nedsatt arbeidsevne. Det er de som trenger et offentlig sikkerhetsnett mest. Men av en eller annen grunn har regjeringen, som pensjonskommisjonen, utsatt å utrede flere spørsmål som gjelder dem som sitter nederst ved bordet. Hvor stor uføretrygden blir i framtida, er fortsatt et åpent spørsmål. Og hvem som får adgang til, eller vil ha råd til, å benytte seg av førtidspensjon, er heller ikke avklart. Spørsmålene henger sammen. Sannsynligvis vil en utredning ende opp med at uførepensjonen blir relativt dårligere enn dagens for å unngå økt press på trygdesystemet. Det er grunn til å spørre om regjeringen har utsatt disse spørsmålene av frykt for de protester dette vil utløse og som vil kunne gjøre det vanskelig å få flertall for hovedprinsippene i meldingen.
  • Regjeringen har også skjøvet problemet med de offentlig ansattes pensjoner foran seg. Stats- og kommuneansatte har i dag såkalte bruttoordninger som sikrer 66 prosent av sluttlønn uansett hvor store ytelser de får fra folketrygden. Det er avtalte ordninger som regjeringen ønsker å endre gjennom å behandle det i et partssammensatt utvalg. Så store spørsmål burde vært avklart når Stortinget skal behandle systemet. Den foreslåtte prosedyren er bondefangeri på høyt nivå.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media