Gir penger til kommunesammenslåing

- Halvparten av kommunene er for små

Monica Mæland slår alarm: Over halvparten av kommunene er for små til å levere de tjenestene som innbyggerne har krav på. Nye kommunesammenslåinger må til, mener hun.

PENGER TIL NABOPRAT: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) kommer i kommuneproposisjonen tirsdag med penger til små kommuner som ønsker å slå seg sammen med nabokommuner for å bli mer robuiste. Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet
PENGER TIL NABOPRAT: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) kommer i kommuneproposisjonen tirsdag med penger til små kommuner som ønsker å slå seg sammen med nabokommuner for å bli mer robuiste. Foto: Hans Arne Vedlog/DagbladetVis mer

- Vi kan ikke gjøre som Senterpartiet: Lukke øynene, lene oss tilbake og håpe at det går over. Det gjør det ikke. Kommunereformen er ikke over, slår Mæland fast.

I kommuneproposisjonen som kommer tirsdag, varsler hun nye støtteordninger til kommuner som starter «naboprat» med tanke på sammenslåing.

- Tallet på kommuner må ned

Fra 1. 1. 2020 vil det være 356 kommuner i Norge. Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere. De som trodde at tida med kommunesammenslåing er over, tar ifølge Mæland grundig feil. Tallet på kommuner må kraftig ned.

Men statsråden understreker at kommunekartet ikke skal tegnes i departementet, men ute i kommunene, og at det er frivillighet som gjelder.

- Det er ikke noe magisk tall for dette. Men jeg er veldig sikker på at 3000 innbyggere i en kommune er altfor lite, 5000 innbyggere er også for lite. Vi må opp i innbyggertall for å kunne gi gode og robuste tjenester, sier Mæland til Dagbladet.

Generalistprinsippet innebærer at alle kommuner skal tilby de samme tjeneste. På oppdrag fra Kommunaldepartementet har Telemarkforskning gjort en utredning om små kommuners evne til å fylle denne «generalistrollen».

Undersøkelsen viser:

- Små kommuner har hatt og har store utfordringer som følge av reduksjon i folketallet. De største kommunene har blitt større, de minste har blitt mindre.

- Veksten vil fortsatt komme i de største kommunene. De minste og usentrale kommunene vil fortsatt ha nedgang.

- De små kommunene er mer sårbare for økonomiske svingninger, som nedgang i folketallet og reduserte overføringer

- De har små fagmiljøer og problemer med å få tak i spesialkompetanse. Få søkere og problemer med å holde på fagfolk

- De har små ressurser til å drive innovasjon, strategiutvikling og planlegging.

- Kommunale oppgaver har økt i omfang, det er økte krav til tjenesteproduksjon og forvaltning. Kommunenes svar har vært mer interkommunalt samarbeid

- Kommunene har fått nye oppgaver, det er mer detaljstyring, som bemanningsnormer, rettighetslovgivning osv.

- Alarmerende

- Utredningen er veldig bekymringsfull lesning. Den er alarmerende, og bekrefter det jeg hører når jeg reiser ute. Mange små kommuner har problemer med å skaffe kompetent arbeidskraft. De står overfor store utfordringen: En befolkning som blir eldre og økende hjelpebehov, mens det blir stadig færre yngre som skal yte de samme tjenestene og færre i jobb som bidrar til fellesskapet. Hvis du er den eneste ansatte i barnevernet, er det veldig sårbart. Da er svaret større enheter.

Min beskjed i dag er atkommunereformen ikke over. Vi vil måtte jobbe systematisk med dette framover.

- Du leser rapporten som et eneste langt argument for kommunesammenslåing?

- Absolutt, det underbygger behovet for sammenslåinger. Vi vet at mange kommuner kjenner problemene på kroppen, og at sammenslåinger diskuteres. Jeg håper vi får gode debatter om dette etter kommunevalget.

I kommuneproposisjonen som kommer tirsdag, varsler vi støtteordninger og incentiver til «naboprat», til informasjon og utredning. Vi snakker ikke om å fjerne bygder fra kartet, men vi må få nye samarbeidsformer. Det finnes allerede i dag, men det er altfor fragmentert og tilfeldig.

Sammenslåing gir kommunene mulighet til å bli mer robuste. Etter kommunevalget får vi 356 kommunestyrer. Jeg vil utfordre dem sette på dagsorden hvordan de ser på evnen til å levere tjenester, planlegge og tiltrekke seg kompetanse. Det er en god del som har valgt å stå alene, som nå ser at det skjer noe rundt dem, og er klare til å gå i gang etter kommunevalget.

Interkommunalt samarbeid?

- Er sammenslåing av kommuner det eneste svaret? Kan ikke interkommunalt samarbeid være et alternativ?

- Det er mange hundre eksempler på interkommunalt samarbeid. Over 70 prosent av kommunene sier det er helt avhengige av det. Det er bedre enn ingenting. Men det er ikke bra at ansvar for barnevern for eksempel utydeliggjøres/spres? ved at det flyttes fra folkevalgte organer inn i et interkommunalt system. Barn og familier er mer enn noen andre avhengig av tverrfaglig samarbeid.

Sp snakker om sentralisering på inn- og utpust, og svarer interkommunalt samarbeid. Men hvis kommunene kan samarbeide om barnevern og brann, hvorfor ikke da om rådhuset? Det er ikke flest mulig rådhus vi trenger, men best mulig tjenester, sier Mæland.

Flere kommunale oppgaver

69 prosent av kommunene svarer at de ikke har tid til planlegging og strategi.

- Hvis de ikke har tid til å planlegge for bosetting, hvordan de skal tiltrekke seg arbeidskraft og få bedrifter til å investere, hvordan vil da framtida for kommunen se ut om 5-10 år? Vi har jo lagt stadig ansvar og flere oppgaver til kommunene de siste ti åra. Samhandlingsreformen er for eksempel en enorm ansvarsreform. Noen greier dette helt fint, mens andre sliter veldig, og kommer til å slite mer.

- Kommunene har fått stadig nye oppgaver og pålegg. Bør politikerne sentralt slutte med å pøse på med nye oppgaver til kommunene og detaljstyring?

- Dette handler om forventninger storsamfunnet har til kvalitet i barnehager, eldreomsorg og andre tjenester. Bemanningsnormer for eksempel kommer jo fordi folk forventer stadig bedre tjenester, og folks forventninger går ikke ned.

- Kan staten tilby støtteordninger for å få ulike typer fagpersonell til å etablere seg i distriktskommuner?

- Vi har noen slike ordninger, for eksempel for å få lærere til Nord-Norge. Men det er ingen enkeltordning som vil løse de store utfordringene, og vi kan ikke vedta hvor folk skal bo.

Sp lukker øynene

- Mener du Senterpartiet underslår utfordringene de små kommunene står overfor?

- De lukker øynene, og håper «det går over». Men det hjelper ingen å snakke om sentralisering. Interkommunalt samarbeid er ikke svaret. Sp satt stille i åtte år i regjering, men vi kommer ikke unna kommunesammenslåing. Lokalpolitikere fra mange partier ser at det er helt nødvendig, sier Mæland.

-Respektløst

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er sint og oppgitt over at regjeringen fortsetter kampen mot de små kommunene og for sammenslåing:

- Dette er mangel på respekt overfor alle de tusenvis av folkevalgte som har hatt lange prosesser, sagt sitt og konkludert. De har hatt lange og utmattende prosesser. Istedenfor å lytte til folk i kommunene fortsetter toppledelsen i regjeringen med å presse fram nye kommunesammenslåinger.

- Det er ekstremt dyrt å sende folk på konferansehoteller og seminarer. Pengene kunne i stedet vært brukt på bedre tjenester, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Sentralisering avler sentralisering

Problemer med å rekruttere fagpersonell mener Vedum henger sammen med at andre kompetansearbeidsplasser legges ned.

-Sentralisering avler sentralisering. For å spare penger legges høyskoletilbud og sykehus ned. Regjeringen svartmaler de små kommunene. De stoler ikke på det lokale vettet, sier Vedum.

Uverdig

- Mæland viser til de som ikke får gode tilbud i dag, og som kanskje ikke svarer i de undersøkelsene, som barnehjemsbarn?

-Regjeringen fortsetter å skyve barnehjemsbarna foran seg. Det er en uverdig bruk av sårbare grupper. De pengene de vil bruke på kommunesammenslåing kunne de heller brukt på bedre barnevern og andre tjenester. Dette blir selvsagt et tema i valgkampen i høst. Det er nå velgerne har mulighet til å si fra, sier Vedum.