MISTET EKTEMANNEN: En fersk rapport fastslår at ingen enkeltpersoner eller ekspedisjoner er ansvarlige for at Rolf Bae (33) og ti andre klatrere døde på K2. Her er Bae sammen med kona Cecilie Skog, som også deltok i ekspedisjonen. Foto: Cecilieskog.com
MISTET EKTEMANNEN: En fersk rapport fastslår at ingen enkeltpersoner eller ekspedisjoner er ansvarlige for at Rolf Bae (33) og ti andre klatrere døde på K2. Her er Bae sammen med kona Cecilie Skog, som også deltok i ekspedisjonen. Foto: Cecilieskog.comVis mer

Halvparten av tauene manglet

Ny rapport om hva som skjedde da Rolf Bae og ti andre døde på K2.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

 (Dagbladet.no): Den norske klatreren Rolf Bae (33) omkom på K2 i Pakistan fredag 1. august i fjor. I en fersk rapport samler sikkerhetsansvarlig Stein Tronstad i Norges klatreforbund trådene om hva som egentlig skjedde de fatale døgnene på K2.

11 klatrere omkom i løpet av to dager.

Rolf snudde
De norske klatrerne Cecilie Skog, Rolf Bae, Lars Nessa og Øystein Stangeland startet oppstigningen fra leir fire klokka tre om natta. Cecilie Skog og Lars Nessa nådde toppen på 8611 meter klokka 17.30 om ettermiddagen. De to ble de første nordmenn på toppen av det beryktede fjellet, verdens nest høyeste.

Stange valgte å snu før toppen fordi han hadde mistet hodelykta si. Rolf Bae var sliten og gikk saktere enn kjæresten og kameraten. Skog og Nessa var på toppen en halvtime og møtte Bae på vei ned etter 40-50 meter. Han valgte da å snu for å gå ned sammen med dem. Det begynte å skumre, og han anså uansett ekspedisjonen som vellykket siden to av dem faktisk nådde toppen.

«Stemningen var god og humoristisk»
I rapporten heter det:

De tre klatrerne holdt følge nedover, tok et med ro og passet på hverandre. Rundt klokka 19.30 kom de ned til de faste tauene på toppen av hengebreen. Det skumret, og etter den første rappellen kom hodelyktene på. Lars gikk først nedover og ventet så på de to andre. Videre nedover byttet han og Rolf posisjon etter Rolfs ønske...

...Mørket skapte ingen spesielle problemer; været var stille og stjerneklart, ruta videre ned kunne trygt gås med hodelykt, og stemningen var god og humoristisk.

Cecilie Skog gikk i midten. Mens hun sto på tauet og koblet om kjente hun en rystelse, og ble rykket ut av balanse. 15 meter foran henne falt ektemannen i døden. Hun så hodelykten bli borte fra det ene øyeblikket til det andre. Det hadde gått et isras. Like foran henne var tauet revet av, og de fleste tauene viste seg å være feid vekk.

Gjentatte rop fikk ingen svar, og de to som sto igjen måtte konstatere at det verste hadde skjedd.

Ble igjen på K2
Rolf Bae er aldri funnet. Familien ville ikke at andre skulle risikere livet for å finne ham.

Klokka 23 om kvelden, 20 timer etter de startet, nådde Cecilie Skog og Lars Nessa leir fire. Ingen av dem fikk sove den natta.

Det har versert flere versjoner av hva som egentlig skjedde denne fredagen på K2. Da de norske klatrerne kom opp i den vanskelige Flaskehalsen skjønte de at de faste tauene hadde tatt slutt.

Manglet tau
I rapporten forklarer Tronstad at årsaken var at to av høydebærerne som hadde ansvar for å legge ut faste tau for alle ekspedisjonene som skulle opp denne dagen, ble syke. Derfor manglet rundt halvparten av tauene. I tillegg valgte høydebærerne å starte med tauene tidligere enn det som var avtalt. Derfor tok de slutt altfor tidlig.

Dette forsinket ekspedisjonen med flere timer. Nordmennene og en gjeng nederlendere sørget for at det ble kappet løs tau fra de nederste seksjonene og båret opp.

Rundt 30 klatrere var på vei opp til K2 denne dagen. 11 av dem kom aldri ned igjen. Ingen av klatrerne visste at en serber hadde dødd på vei opp som en av de første. En pakistansk bærer mistet taket i tauet og falt i døden i et forsøk på å få ned den omkomne serberen.

På grunn av problemene med tauene i Flaskehalsen ble flere ekspedisjoner kraftig forsinket. Flere klatrere overnattet ufrivillig på fjellet. Tre koreanere ble hengende fast i tauet i mange timer, før de til slutt ble tatt av et isras.

Det samme raset tok den irske klatreren Gerard McDonnell. Han var en venn av de norske klatrerne.

Falt uten et utrop
Hugues d'Aubarede, en fransk eventyrer i 60-årene, tok det med ro nedover, og slapp en klatrer forbi seg. Like etter hørte denne klatreren franskmannen falle - uten så mye som et utrop. Franskmannens høydebærer falt sannsynligvis i døden like etterpå.

Den ferske rapporten fastslår at de 11 dødsfallene skyldtes sju eller åtte enkelthendelser. Tidligere har man trodd at de fleste klatrerne døde av det samme raset som tok Rolf Bae, eller at de ble sittende fast da dette raset tok med seg tauene. Slik konkluderer rapporten:

• Tre personer omkom i simple fallulykker (Mandic, Baig, d?Aubarede)
• En ble tatt av isras mens han var på trygg veg ned lørdag kveld (Bae)
• Fem ble tatt av to eller tre ulike isras på lørdag, etter ufrivillig overnatting på fjellet (McDonnell, Park, Kim, Hwang, Jumich)
• En ble tatt av det siste raset under et unnsetningsforsøk (Pasang Bhote)
• En forsvant sporløst (Meherban), sannsynligvis falt utfor

NEST HØYEST I VERDEN pakistanske K2 på 8611 meter er kjent for å være et av de vanskeligste i verden å klatre.
NEST HØYEST I VERDEN pakistanske K2 på 8611 meter er kjent for å være et av de vanskeligste i verden å klatre. Vis mer

Les mer om Rolf Bae her.

Flere ras
I ettertid vet vi også at de ufrivillige overnattingene på fjellet hadde lite eller ingenting å gjøre med raset som tok Rolf Bae. Sju eller åtte personer ble værende over Flaskehalsen natt til lørdag, av ulike årsaker.

Dette betyr at det kan ha gått så mye som fem forskjellige ras de to augustdagene. Aldri før har så mange dødd på fjellet i løpet av så kort tid.

Rapporten konkluderer med at mange spørsmål fortsatt er åpne, blant annet hvorfor rasene begynte å gå fra hengebreen fredag ettermiddag. Et svar kan være at det fine været og intense solen har varmet opp brefronten og satt ismassene i bevegelse.

- Kunne forsvares
Flere av klatrerne er kritisert for å ha startet nedstigningen for seint. I rapporten heter det:

Utover dette kan mange refleksjoner gjøres om omstendighetene rundt ulykkene, særlig det at de fleste klatrerne var svært seint oppe på toppen. I betraktning av de usedvanlig gode værforholdene, kunne dette til dels forsvares. De norske klatrerne passet på å komme seg ned til de faste tauene mens det ennå var lys nok til å finne dem greit, de gikk med hodelykter en vindstille og stjerneklar kveld, og de ville ha kommet seg trygt ned om ikke raset hadde gått. Men andre fikk en ufrivillig overnatting nettopp fordi de var seint ute.

- Ingen kan klandres
Rapporten konkluderer også med at ingen enkeltpersoner eller ekspedisjoner kan klandres for det som skjedde.

Forsinkelsene og koordineringsproblemene sprang ut av språkproblemer, enkle misforståelser, sykdom, komplisert koordinering mellom nokså mange parter, sprikende oppfatninger av hva det var riktig å prioritere og til dels pulverisering av ansvar, i korthet faktorer som ingen enkeltpersoner eller enkeltekspedisjoner egentlig kan klandres for. Med mange klatrere på fjellet og et trangt værvindu måtte innsatsen på toppdagen koordineres, og med mange involverte parter uten felles språk måtte det bli komplikasjoner i koordineringen.

Klatreren Rolf Bae ble minnet i Stavanger Domkirke 22. august i fjor. Kirken var fylt til randen.

PÅ VEI OPP: Rolf Bae PÅ 5300 meters høyde, på vei opp mot K2. Foto: PRIVAT
PÅ VEI OPP: Rolf Bae PÅ 5300 meters høyde, på vei opp mot K2. Foto: PRIVAT Vis mer