Halvstuderte røvere

Det har vært sagt om den senere tids universitetsdebatt: Mjøs-utvalgets kritikere har vunnet den offentlige debatt, mens Mjøs-tilhengerne har kontroll over den departementale beslutningsprosess. Det kan være et demokratisk problem hvis den offentlige debatt er uten betydning for sakers politiske utfall.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge har i økende grad globalisert bort offentlige ordninger som har vært vårt samfunns konkurransefortrinn. Nå er turen kommet til det akademiske felt. Gjennom de senere år er vårt akademiske system blitt gradvist forringet: Magistergraden er eliminert, den tradisjonelle doktorgrad er langt på vei blitt erstattet av dr.light-ordningen, og nå er det hovedfaget som står for fall.

Mjøs-utvalget foreslår hovedfaget avskaffet til fordel en mastergrad (et hovedfag light) og cand.mag. krympet til en bachelor. Vi må, sies det, tilpasse oss det internasjonale akademiske marked. For å bli internasjonalt gangbare må vi altså bygge ned de ordninger vi har bygget opp gjennom en årrekke.

Fordypning

Kjernen i hovedfagsstudiet skulle være arbeidet med selve hovedfagsoppgaven for slik å fremme fordypning, selvstendighet og innsikt i vitenskapelighet. Ekspansjonen av obligatoriske kurs og pensumlister er allerede i ferd med å undergrave hovedfagsstudiets bærende idé. Mjøs-utvalget foreslår nå å gjøre et prinsipp av hovedfagets gradvise forringelse. Forsvaret for hovedfaget er blitt hevdet å være et nostalgisk og konservativt innlegg for et foreldet arrangement. Men i realiteten er det Mjøs' ideal om en studentfabrikk med høy gjennomstrømningshastighet, kontinuerlig kontroll og sentralstyrt studieprogrammering som er i samsvar med en forgangen epoke: fabrikkindustrialismens masseproduksjon. Derimot vil en oppgradering av hovedfaget være en reform på høyde med det postindustrielle kunnskapssamfunns krav til kompetanse, kreativitet og evne til selvprogrammering. Den politiske utfordring er ganske enkelt denne: Hvordan styrke vårt komparative utdanningsfortrinn, vår vitenskapelige kapital, i det postindustrielle kunnskapssamfunn? Å gi avkall på grunnleggende konkurransefortrinn med henvisning til Bologna-erklæringen o.l. vil i første rekke være til glede for våre konkurrenter.

Slett

Det skulle nå være allment kjent at Mjøs-utvalget har levert en meget slett innstilling. I sitt kapittel om ny gradsstruktur vedgår utvalget selv at det ikke har foretatt de analyser de skulle ha foretatt forut for sine forslag. Mjøs-utvalget aner ikke hvilke følger den nye gradsstruktur vil få for de ulike profesjonsutdanningene - for lærerne, lektorene, sykepleierne, legene etc.: «På denne bakgrunn mener utvalget at det er nødvendig med en ny utredning av disse spørsmålene.» Hvordan kan en overhodet foreslå en ny gradsstruktur som skal inkludere også profesjonsutdanningene, når disse grunnleggende spørsmål overhodet ikke er berørt? Skal f.eks. en master i sykepleie og i medisin ha det samme omfang? Innebærer ikke denne nye, «globale» enhetlighet et sammenbrudd for den differensiering som har vært et grunnleggende element i vårt høyere utdanningssystem? Krever ikke et differensiert kunnskapssamfunn også differensiert kompetansesystem? En klarere illustrasjon på tidens administrativt bestemte reformlogikk kan en vanskelig få: først modellene, dernest reformene - og til sist, eventuelt, analysene.

I arv

Statsråd Giske har fått Mjøs-utvalget i arv som hastesak fra sin forgjenger Lilletun. Nå griper Giske endelig ordet i debatten og reiser det for ham viktige spørsmål: hva skal de nye amerikanske grader hete på norsk? Giske har valgt å bruke Dagbladet (4.1.) som et instrument i sin navnelek. Hans statssekretær, Randi Øverland, hevdet riktignok i NRKs Dagsnytt Atten (4.1.) at statsrådens initiativ ikke var alvorlig ment. Var det altså kun en mediegimmick, som universitetsrektor Kaare Norum autoriserte i NRK neste morgen?

Statsråden speilvender det egentlige oversettelsesproblem. Vi har en vel fungerende gradsstruktur, som kan oversettes, om en vil, til bachelor og master (som riktignok heller ikke internasjonalt er entydige størrelser): cand.mag. som en sterk bachelor og hovedfag som en sterk mastergrad.

Ved inngangen til kunnskapssamfunnet trengs det mer enn lanseringen av løsrevne fragmenter og fikse medieutspill - først og fremst analyser som er på høyde med det system som skal reformeres, i det minste.