Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Halvt brorskap

Når forlagsbransjen i dag møtes til debatt på Lillehammer, er den splittet i synet på faste bokpriser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JEG VOKSTE OPP

i en bygård der foreldrene mine var med i lesesirkel. Hver måned sto damen i tredje på døra med en ny roman, innbundet i plast og med en lapp inni, der du krysset av navnet ditt når du hadde lest boka. Du kjøpte din egen bok, sendte den ut på tur, og når den kom tilbake til deg, var sirkelen sluttet. Det var et privat bokdistribusjonssystem, som ivaretok alle bokkjøperens sentrale interesser: høy rabatt på nye bøker (åtte for prisen av én), friheten ved selv å velge ei bok i bokhandelen, overraskelsen ved å lese noe du ikke hadde planlagt og deltakelse i en felles samtale. Vi hadde en slags litterær salong, midt i trappeoppgangen.

EI BOK FINS IKKE

hvis den ikke har en offentlighet. Møtet med leseren gjør boka betydningsfull. Derfor er måten vi distribuerer bøker på så viktig. Ordningene som regulerer bokbransjen er gamle, og preget av tanken om å bygge en egen litteratur i en ung nasjon.

Børs og katedral er begrep som gjerne brukes for å illustrere forleggeriets vanskelige oppgave. Katedralen som legitimerer de offentlige støtteordningene, som bidrar til at store norske forlag er børsnoterte. Sterke aktører som Aschehoug og Gyldendal eier i dag ikke bare retten til å publisere Hamsun og Ibsen, de eier også sitt eget distribusjonsnett: De mektige norske bokklubbene, Forlagssentralen og en kjede med bokhandler.

KONKURRANSETILSYNET

ga i forrige uke erkekonkurrenten, svenskeide Cappelen, medhold i klagen over at bokklubbene har anledning til å inngå eksklusive publikasjonsavtaler. Når Cappelens bestselgende forfattere kommer med nye bøker, vil de helst først komme ut i Bokklubben Nye Bøker, siden den er størst og garanterer høye salgstall og inntekter. Cappelen har sin egen bokklubb, men er hittil blitt nektet å utgi bestsellerbøkene der innenfor en toårsperiode, dersom forfatteren først har avtale med Nye Bøker. Konflikten mellom bokbransjens største aktører truer nå med å velte hele bransjeavtalen, som utløper neste år. Og konflikten har et navn: «Halvbroren».

LARS SAABYE CHRISTENSENS

suksessroman demonstrerer hvor pengene ligger i bokbransjen: ikke i forlagene, men i klubbene. Cappelens Forlag tjente 500000 kroner på bokklubbsalg av «Halvbroren», mens Bokklubben selv og dens eierforlag, Aschehoug og Gyldendal, tok inn nærmere 30 millioner. En slik fordeling svekker brorskapet betraktelig.

Bokbransjen står i en særstilling i norsk næringsliv ved at den som tilbyr varen også får bestemme varens pris. Fastprisbestemmelsen skal sørge for at ei bok er tilgjengelig og koster det samme landet over. Den interesserte leser skal finne sin bok, uansett hvor liten den lokale bokhandelen er. Men i dag, når enhver kan bestille en hvilken som helst bok fra sin egen PC, er behovet for å bruke bokhandelen som bestillingssentral ikke like sterkt.

Bokhandelen er først og fremst viktig som møtested mellom bok og leser. Hensynet til bokhandelen må likevel aldri komme foran hensynet til boka. Da Aschehoug og Gyldendal for noen år siden kjøpte bokhandlerkjeden Ark, ble konsentrasjonen av distribusjonsmakt stor. Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen er motpartene som sammen regulerer avtaleverket. Men når forleggerne eier bokhandlerne, sitter de i realiteten på begge sider av bordet. Fastpris sikrer bokhandelen, men også bokklubbene: Bare ut fra en fast pris er det interessant for kunden å handle ett sted med en fast rabatt.

FASTPRISSYSTEMET

betyr altså ikke at ei bok selges til samme pris overalt. Men bøker er uforholdsmessig dyre i Norge. Å produsere ei bok er blitt billig, det er redaksjonelt arbeid, markedsføring og distribusjon som er dyrt. Likevel er prisstigningen på bøker 50- 60 prosent høyere enn konsumprisindeksen. En rapport fra Telemarksforskning hevder at økt forlagskonsentrasjon er grunnen. Markedslederne har pådratt seg kraftige utgifter i oppkjøpene av mindre forlag.

FORFATTERFORENINGENS

leder, Geir Pollen, oppfordret i en kronikk onsdag forleggerne til besinnelse, selv om han neppe bidro til å tøyle temperamentene ved å kalle dem furtne solkonger. Bak solkongen står jo ikke bare et hoff, men selve syndfloden. Vi kan ikke risikere at kjernegoder som innkjøpsordningen - som sikrer innkjøp av verdifull litteratur til bibliotekene - ryker i uenigheten om fastpris og fripris. Den felles samtalen er avhengig av et tankemessig mangfold - uansett om ideene spres gjennom bokhandelen, bokklubbene, Internett eller oppgangen i en leiegård.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media