VANSKELIGE ARBEIDSVILKÅR:  En del av arbeiderne lar seg intervjue i rapporten, men tør ikke stå fram med navn eller bilde av frykt for å miste jobben, ifølge Arild Hermstad i Framtiden i våre hender. Her går det fram at kleskjedene H&M og Varner bruker underleverandører som ikke lar de ansatte organisere seg, og som betaler dem rundt 800 kroner i måneden. Arbeidsdagene er ofte lange, og de ansatte får ikke betalt ekstra når de jobber overtid. Foto: Cividep
VANSKELIGE ARBEIDSVILKÅR: En del av arbeiderne lar seg intervjue i rapporten, men tør ikke stå fram med navn eller bilde av frykt for å miste jobben, ifølge Arild Hermstad i Framtiden i våre hender. Her går det fram at kleskjedene H&M og Varner bruker underleverandører som ikke lar de ansatte organisere seg, og som betaler dem rundt 800 kroner i måneden. Arbeidsdagene er ofte lange, og de ansatte får ikke betalt ekstra når de jobber overtid. Foto: CividepVis mer

- H&M, Varner, Dell og Samsung gir uverdig lønn i India

Lønna er ikke nok å leve for, de ansatte har gjeldsproblemer og forbud mot å organisere seg, viser ny rapport.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Indiske arbeiderne som lager klær for klesgigantene Hennes & Mauritz og Varner i Bangalore i India sliter med å klare seg i hverdagen. Det gjør også de ansatte som jobber for Samsung og Dell i elektronikkindustrien i Sriperumbudur, nær Chennai, viser en rapport utgitt av Framtiden i våre hender og den indiske organisasjonen Civil Initiatives for Development and Peace (Cividep).

- Vi har nå dokumentert at Varner, H&M, Samsung og Dell tilbyr uverdige lønninger til sine ansatte. De som syr klær og lager mobiler og elektronikk for firmaene har lave lønninger, de sliter med gjeldsproblemer og får ikke lov til å organisere seg, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender til Dagbladet.

- Løses ikke over natta De to organisasjonen har undersøkt fem fabrikker som produserer varer for de fire store og internasjonale firmaene. Ingen av fabrikkene har fagforeninger, og ansatte som har forsøkt å organisere seg har blitt utsatt for trusler og mistet jobben. Lønna til de ansatte som produserer for Dell, H&M og Varner får rundt 800 kroner i måneden, som alle er minstelønna i distriktene Chennai og Bangalore.

- Vi kritiserer selskapene fordi de som jobber for dem ikke har nok lønn til å leve av. Selskapene gjør ikke nok for å få lønningene opp på et akseptabelt nivå. H&M har akseptert at minstelønn ikke er godt nok, men her ser vi likevel at de ansatte får for lave lønninger. De ansatte får heller ikke betalt når de jobber overtid, sier Hermstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

H&M viser til at de har iverksatt en rekke tiltak i India for å bedre arbeidernes rettigheter og arbeidsforhold.

- Det har skjedd store framskritt, men det er fortsatt utfordringer. Derfor har vi omfattende pågående prosjekter for å styrke arbeidernes rett til å organisere seg og for å sikre dem en rettferdig levelønn. Målet er at alle skal kunne forsørge familiene sine, samtidig som det ikke er opp til oss å diktere lønn på fabrikkene. Slikt løses ikke alene over natten, sier Benedicte Eie, bærekraftansvarlig i H&M Norge.

- Gjør alt vi kan Eie viser til at H&M samarbeider med FNs arbeidsorganisasjon ILO og lokale fagforeninger.

- Innen 2018 skal ansatte hos H&Ms strategiskeleverandører ha et system for levelønn gjennom rettferdige forhandlinger: Varige forbedringer som kommer hele bransjen til gode, sier Eie.

- Men når kan H&M garantere forbrukerne at de kan være trygge på at klærne de kjøper er laget av folk som har anstendige arbeidsvilkår? Lurer Dagbladet.

- Målet er å ha innført levelønn-systemet innen 2018, og folk kan være trygge på at vi gjør alt vi kan for å styrke arbeidernes rettigheter, sier Eie.

Sliter med å overleve Rapporten som går under navnet Mind the Gap viser at arbeiderne i kles- og elektronikkindustrien som jobber for H&M, Samsung, Varner og Dell har mangelfulle arbeidskontrakter, og at de stadig må jobbe overtid uten å få betalt for ekstratimene. Mange av arbeiderne har høy gjeld, og bare halvparten av arbeiderne tjener nok til å dekke mat, bolig, medisinske tjenester og sparing. Fagforeninger er uhørt.

SLITENT: Her er oppvask-området for Samsung-arbeiderne som jobber i en av bedriftene som Framtiden i våre hender og indiske Cividep har undersøkt. Foto: Cividep
SLITENT: Her er oppvask-området for Samsung-arbeiderne som jobber i en av bedriftene som Framtiden i våre hender og indiske Cividep har undersøkt. Foto: Cividep Vis mer

Den gjennomsnittlige husholdningsinntekten til tekstilarbeiderne i Bangalore, og Dells arbeidere i Sriperumbudur, er lavere enn de antatte månedlige levekostnadene for en familie på tre, ifølge rapporten.

Knappe svar Dagbladet har sendt en rekke spørsmål til de fire konsernene, Dell, Samsung, Varner og H&M:

Visste dere om arbeidsforholdene hos deres leverandører i India? Er dere fornøyd med informasjonen som kommer i rapporten? Hvorfor får ikke arbeiderne organisere seg? Dere sier dere tar samfunnsansvar, men dette blir tydelig ikke fulgt opp i alle ledd. Er det greit å behandle arbeiderne så dårlig? Vil dere gjøre noen tiltak for å endre arbeidsvilkårene — i så fall hvilke? Beklager dere?

Bare H&M har svart på spørsmålene. De andre selskapene har sendt mer generelle kommentarer:

- Vi mener det er vårt ansvår å jobbe for de beste arbeidsstandarder, både internt og i våre samarbeidsnettverk. Som en global produsent jobber vi kontinuerlig med å følge lokale og globale arbeidsstandarder og reguleringer, og våre leverandører er påkrevd å gjøre det samme, svarer Hanna Brenner, kommunikasjonssjef i Samsung.

- Vi tar vårt ansvar i forsyningskjeden på største alvor. Får vi rapporter om dårlige arbeidsforhold i forsyningskjeden undersøker vi dette og sørger for å iverksette tiltak dersom det er nødvendig. Vi forventer at våre leverandører har samme høye standarder som de vi selv forplikter oss til å følge. Dette følger vi opp gjennom en rekke verktøy, blant annet i leverandør-kontraktene, Electronics Industry Coalition code of conduct, virksomhetsgjennomgang med leverandører, selv-evalueringer og inspeksjoner ved fabrikkene. Jeg har ikke anledning til å gi noen kommentar utover dette, skriver Kenneth de Brucq, markedssjef i Dell Norge.

- Ikke i tråd med våre krav På sin hjemmeside framhever Varner-gruppen at de er sitt samfunnsansvar bevisst: Bedriften skriver at de «har som mål å kombinere sunn forretningsdrift med etisk adferd», og at de i årevis har «arbeidet målrettet med spørsmål vedrørende etikk, miljø og sosialt ansvar både internt i vår egen organisasjon og i vår leverandørkjede». Varner-gruppen driver blant annet Dressmann, Cubus, Carlings og Bik Bok.

- Vi kjenner forholdene i India godt, og kontoret i Dehli kontrollerer og jobber med standardene hos våre leverandører i det daglige. Forholdene i rapporten, som vi  ble gjort kjent med i går, slik  de er beskrevet er ikke i tråd med de strenge kravene vi stiller til våre leverandører. I rapporten er fabrikken anonymisert, noe som gjør det vanskelig å sjekke fakta. Vi har derfor igangsatt undersøkelse av alle de leverandører vi har samarbeide med i regionen. Så snart resultatet foreligger vil vi lage en plan for oppfølging, sier Julie Eckhardt, pressekontakt i Varner-Gruppen.

Hun fortsetter:

KUMMERLIG:  Her bor Samsung-arbeiderne, ifølge rapporten. Foto: Cividep
KUMMERLIG: Her bor Samsung-arbeiderne, ifølge rapporten. Foto: Cividep Vis mer

- Varner-Gruppen støtter retten til å organisere seg. Fagforeningssituasjonen i India er utfordrende, og vi er i gang med et prosjekt som skal øke bevissthet hos arbeidere om hvilke rettigheter og muligheter de har for å organisere seg. Alle nye leverandører til Varner Gruppen må signere en avtale der de bekrefter at de ikke vil forhindre eller jobbe imot fagorganisering blant arbeiderne. Vi har også hatt møter med fagforeninger for å kunne finne gode løsninger for å gripe dette an. Dette er noe vi kommer til å fortsette å jobbe med på fabrikkene.

Ikke imponert Framtiden i våre hender er utålmodige og lar seg ikke imponere, selv om de berømmer Varner og H&M for å ha innført åpne leverandørlister.

- Lønnskostnadene i Inda er en veldig lav kostnad for de store merkevareselskapene. De har også innført kontroller lokalt, men de er ikke gode nok. Arbeiderne i de fem bedriftene vi har sjekket var ikke fornøyd og strevde med å ha et verdig liv. Bransjen har blitt bedre når det gjelder bygningsmassen og brannsikkerhet. Men når det gjelder lønn, er det vanskelig å si at noe er blitt bedre, sier Hermstad i Framtiden i våre hender.

IKKE FORNØYD:  Disse kvinnene lar seg intervjue i rapporten. De er ikke fornøyd med arbeidsforholdene, og ønsker å organisere seg. Foto: Cividep
IKKE FORNØYD: Disse kvinnene lar seg intervjue i rapporten. De er ikke fornøyd med arbeidsforholdene, og ønsker å organisere seg. Foto: Cividep Vis mer