Hamsuns univers

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Hamsun? Han skrev vel først og fremst håndbøker.

Kraftlyrikeren Hagbart Smergel er på pletten, med en bunke avisoppslag i hånda. Hamsun skal feires, debatten raser, ingen vet hva de skal gjøre med dette politiske monsteret i norsk litteratur.

– Ta denne debutboka, «Sult». Hva annet er den enn en selvhjelpsbok for folk med spiseforstyrrelser? Forfatteren går igjennom det hele, ernæringsvegring, det motsatte, om hvordan tapeter, aviser og blyantstumper kan brukes til føde. Og så videre.

– Tøv, Smergel. «Sult» foregriper hele den moderne litteraturen. Hamsun har påvirket dem alle; Joyce, Hemingway, Kafka, Celine, Miller.

– Ja da, ja da. Og annenhver tredjerangs norsk romanforfatter med en snåling i hovedrollen. Men hvor dyp var han? Er «Victoria» annet enn en bok om hvordan man sjekker opp damer fra høyere sosiale lag? Eller «Mysterier» og «Pan», guidebøker til norske lokalsamfunn? Briljante for folk som vil slå seg ned i en småby, med triks for hvordan man skal takle lokalbefolkningen. Seinere ble han den eneste som har fått Nobelprisen for en håndbok.

– Hva snakker du om?

– «Markens grøde» kunne vært pensum på landbrukshøyskolen. Slik bygger du en gård i ødemarka. Med to tomme hender og en halvgal kjerring med hareskår.

– Du synes ikke dette er å redusere dikteren en smule?

– Overhodet ikke. Han er en bløffmaker. Bøkene bugner av overspente tjuvlån fra medisinske fagbøker om hjerte, hjerne, blodårer og nerver. Blodets hvisken, benpipenes bønn, etc.

– Men «På gjengrodde stier», den er vel et mesterverk?

– Som håndbok betraktet, ja.

– I hva da?

– Hva man gjør for å overleve på gamlehjemmet. Men først og fremst i prosedyreskriving. «Hvordan vri seg unna når hele nasjonen er etter deg.» Med ordet i behold. Men uten varig svekkede sjelsevner.