Han burde fått visum

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Erna Solberg hadde sitt på det tørre da hun grep inn og nektet Mordechai Vanunu asyl i Norge da han søkte mens hun var kommunalminister. Loven åpner for politiske vurderinger i slike tilfeller. Solberg handlet i tråd med sitt partis politikk, og ikke minst i tråd med Israel-politikken til statsminister Kjell Magne Bondeviks parti.

Det er utenkelig, uansett innstilling fra saksbehandlerne i UDI, at Norge skulle gi politisk asyl til en av de største forræderne i Israels historie mens KrF satt på Statsministerens kontor. Da ville hele resten av Vestlandet ha konvertert til Frp og blitt Hagen-land.

Men Solbergs avslag var enda ett av de mange tilfellene der en unnfallende politiker velger bort en mulighet til å skape historie. Mordechai Vanunu er dømt for høyforræderi i Israel og har sonet en fengselsdom på atten år. Han har sittet isolert under umenneskelige forhold i elleve år. Det er nesten uforståelig at han har beholdt forstanden og fortsatt vandrer omkring som en levende påminnelse om Israels forbrytelse mot det internasjonale samfunns arbeid for å hindre spredning av atomvåpen.

Sett i dette perspektivet er Vanunu en varsler med krav på beskyttelse. Han avslørte at Israel i hemmelighet hadde rustet seg til å bli en atommakt i et høyspenningsområde som minst av alt trengte en atomtrussel i sin eksplosive blanding av krig, religiøs konflikt, okkupasjon og undertrykkelse.

Tidligere norske regjeringer har bidratt avgjørende til det israelske atomprogrammet. Også i det perspektivet er det logikk i Solbergs avslag. Men hun kunne ha valgt å la UDI innvilge søknaden. Det hadde bidratt til å gi ham en flik av det vernet han har gjort seg fortjent til. Og det hadde gitt Solberg en ærefull fotnote i historien. Men også i denne sammenhengen foretrakk hun å forbli en grå hverdagspolitiker i skyggenes dal.