SERIEMORDER: Jeffrey Lionel Dahmer drepte 17 menn mellom 1978 og 1991. 28. november 1994 ble han drept i fengsel av en innsatt. Foto: NTB Scanpix
SERIEMORDER: Jeffrey Lionel Dahmer drepte 17 menn mellom 1978 og 1991. 28. november 1994 ble han drept i fengsel av en innsatt. Foto: NTB ScanpixVis mer

200 seriemordere opererte i USA på 80-tallet

Han drepte én i uka uten å bli oppdaget. Nye teorier forklarer hvorfor

- Samfunnet var ideelt for en spesiell type drapsmenn, sier ekspert.

Jeffrey Dahmer, som drepte 17 menn i tidsrommet 1978 til 1991, er regnet som en av tidenes verste seriemordere.

Flere av ofrene hans ble utsatt for nekrofili og kannibalisme, og Dahmer ble kjent som «The Milwaukee Cannibal».

Dahmer plukket opp sine ofre på homsebar, tok dem med seg hjem og dopet dem før han drepte dem. Deretter hadde han sex med likene, før han parterte dem.

Tilfeldig avslørt

I en periode drepte han én mann i uka, og dokumenterte sine groteske handlinger med et polaroidkamera.

Til tross for seriemorderens mange grufulle handlinger, måtte det en tabbe til før han endte bak lås og slå.

Det var ikke før 32 år gamle Tracy Edwards løp nedover ei gate i Milwaukee med håndjern dinglende fra det ene håndleddet i 1991, at Dahmer ble oppdaget.

Edwards fortalte politiet at Dahmer hadde prøvd å drepe ham. Dahmer lot seg arrestere uten kamp.

I leiligheten hans fant politiet kroppsdeler og hoder i kjøleskap og fryser. I en kjele fant de noe som kunne være oppløste hender og mannlige kjønnsorganer.

Nye teorier

I løpet av tre tiår mot slutten av det 20. århundret var det en kraftig økning i seriedrap i Nord-Amerika.

Ifølge BBC viser data at det har vært en økning av seriedrap fra 1960-åra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Antall drap nådde toppen på 80-tallet, da det var minst 200 seriemordere som opererte i USA.

Nå lanseres nye teorier som kan forklare hvorfor seriemordere på denne tida syntes å kunne kreve stadig nye ofre, uten å bli stanset.

Kriminolog James Alan Fox ved Northeastern University i Bosten sier til BBC at økningen i seriedrap i perioden hvor blant annet kjente seriemordere som Ted Bundy, Jeffrey Dahmer og John Wayne Gacy fant sine ofre i USA, mest sannsynlig har flere årsaker.

For det første hadde denne perioden en generell økning i voldelig kriminalitet i USA og Canada.

Folk var i større grad på flyttefot og det var mindre sannsynlig at folk kjente sine naboer.

Haiking var også mer vanlig og gjorde det lettere for seriemordere å finne sårbare ofre.

- Samfunnet var ideelt for en spesiell type drapsmenn, sier Fox.

Manglende DNA-bevis

Metodene for etteforskning hang også etter. Politiet hadde eksempelvis ikke databanker med informasjon til å kunne koble ulike kriminelle handlinger sammen.

DNA ble heller ikke tatt i bruk innen rettsmedisin før på midten av 80-tallet.

«The Golden State Killer», den tidligere politimannen Joseph James DeAngelo, var en av seriemorderne som fikk mulighet til å herje fritt.

Det skulle nettopp være DNA-bevis som førte til arrestasjonen av den tidligere politimannen i april i år.

DeAngelo, som nå er 72 år, ble pågrepet og siktet for tolv drap og mer enn 50 voldtekter i California mellom 1976 og 1986. Den mistenkte seriemorderen ble omsider tatt etter at DeAngelos DNA ble knyttet til drapene gjennom en slektsforskningsnettside.

I påtalemyndighetenes dokumenter beskrives DeAngelo som en kronisk serieovergriper som klarte å forflytte seg nærmest usynlig, som angrep uten frykt og som terroriserte mange av ofrene med rare lyder og bisarre tegninger før han voldtok eller drepte dem, skriver Washington Post.

Vanskelig jakt

Den canadiske kriminologen Michael Arntfield sier til BBC at politiet var ute på dypt vann i kampen mot et stigende antallet seriemordere.

Også forskning om seriemordere var mangelfull. Begrepet «seriemorder» kom ikke før på begynnelsen av 80-tallet.

SeRIEMORDER: Politiet sier Tiago Gomes da Rocha har innrømmet 39 drap. Forsvareren sier han ble tvunget til å tilstå under aggressive avhør. Torsdag hadde de pårørende møtt opp for å se den drapssiktede. Foto: AFP/NTB Scanpix Vis mer Vis mer

- Forbryterne hadde helt klart et forsprang, sier Arntfield.

En teori gikk også på at mediedekningen og publikums fascinasjon av drapene skapte en såkalt «snøballeffekt».

En annen faktor handler om utbyggingen av motorveisystemet som kan ha gitt seriemordere et større geografisk område å operere i.

- Sadistisk glede

I fjor så Netflix-serien «Mindhunter» dagens lys.

Serien er basert på boka «Mind Hunter: Inside FBI’s Elite Serial Crime Unit» fra 1996, skrevet av tidligere spesialagent John Douglas og forfatter Mark Olshaker, ifølge Deadline.com.

I serien jobber to FBI-agenter tett med seriemordere for å knekke mordgåter.

Spesialagent John Douglas forfulgte og utviklet ulike profilteknikker i flere år for å fange de verste seriemorderne og voldtektsforbryterne, skriver Deadline.com.

I boka får man innblikk i USAs største saker som omhandler seriemordere, blant annet «The Atlanta child murderer», mannen som jaktet på prostituerte i Alaska og «Green River Killer» i Seattle.

Ifølge Bustle.com så Douglas en direkte sammenheng mellom det å skade dyr i barndommen og voldelig kriminalitet.

I fengslene intervjuet Douglas noen av historiens mest kjente seriemordere, blant annet Charles Manson, Ted Bundy og David Berkowitz, også kjent som «Son of Sam», ifølge Powell Tribune.

- De fleste vi intervjuet kom fra en dysfunksjonell familie. De hadde en passiv eller fraværende far, dominerende mor eller hadde opplevd fysisk eller psykisk vold, har Douglas sagt til Powell Tribune.

I tillegg til å føle sadistisk glede ved å torturere dyr, var sengevæting som barn utover den normale alderen og pyromani indikatorer som kunne forutsi vold, ifølge Douglas.