Han elsket sement

For et herlig gløtt inn i en fremmed verden det er når 60-årige Jens Gerhard Heiberg i fritt fall fra toppen i Den norske Bank hardt presset betror alle oss som leser Dagens Næringsliv, at han ga Kjell Inge Røkke gratis råd om kjøp og salg av Scancem «av kjærlighet til den virksomheten jeg hadde vært knyttet til så lenge», nemlig 27 år i sement.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lidenskapen for sement konkurrerer bare med avsnittet der Heiberg forstår at det kan stilles spørsmål ved hans habilitet når han som styreformann i Den norske Bank seinere presser igjennom at Røkke får låne beskjedne 2,4 milliarder kroner til å kjøpe hele Aker og ta selskapet av børs. Men den tidligere speidergutten har drøftet sin habilitet med seg selv og kommet til at «jeg var såpass profesjonell at det ikke var noe problem». Han har alltid ment at det er feil å bli forelsket i sine investeringer.

  • Heibergs fall i Den norske Bank representerer en foreløpig slutt for en sentral spiller da norsk næringsliv kastet åket og ble ekte kapitalistisk. Eller - sagt med andre ord - la bort matpakkeidealet med Fred. Olsens brunost og Sigval Bergesen d.y.s spaserturer fra Bygdøy til kontoret, mens puddelen kjørte limousin. Høyrebølgen steg her i landet mot slutten av 70-tallet delvis som en del av den internasjonale trenden som brakte Margaret Thatcher og Ronald Reagan til makten, men framfor alt som en protest mot det sosialdemokratiske, fagforeningsstyrte reguleringssamfunnet. Kåre Willoch var en isnende effektiv framstiller av alle hindringer som var hemmende håndjern på markedets usynlige hånd. Gerhard Heiberg var en av de dagers menn under kampropet «Slipp fusjonene løs, det våres i vest».
  • Dette var også en slags revolusjon som skulle vokse inn i himmelen. Det gjorde den ikke, men skaffet oss bankkriser, nedlagte arbeidsplasser, fallskjermer som likner på flygende tepper, båtrace på fjorden og luksusyachter som passende kunne døpes «Harry», av Cayman Islands. Fra Polhøgda advarer Kåre Willoch mot kapitalister uten samfunnsansvar. Men barna av hans revolusjon lytter ikke lenger.
  • Her skal det ikke glemmes at Heiberg både har utøvd samfunnsansvar og ansvarlig kapitalisme. Det første da han førte OL-prosjektet opp av grøfta. Det andre prekte og praktiserte han i starten av sin lange løpebane. Men Røkke-raidet mot Aker er brulagt med brutte løfter om langsiktighet, ansvarlighet og mantraet «jeg er industriell». Jurister har stått fram på rad og slått fast at det foregår i lovens gråsone. For alle oss andre ser det ut til at Røkke kjøper Aker RGI ved hjelp av selskapets egne penger. Det skal ikke gå an. Men ved hjelp av milliardlånene i DnB og Sparebanken NOR smyger visstnok transaksjonen gjennom jussens nåløye, slik at Røkke først kjøper for lånte penger, som han siden betaler tilbake ved hjelp av såkalt ekstraordinært utbytte når det er han som eier alt. Det utbyttet vil han ikke dele med de gjenværende aksjonærene. Men namsretten har slått fast at tre småaksjonærer ikke kan tvangsutløses nå. Likevel fortsetter Røkke sitt råkjør mot andre. Han får det antakelig som han vil til slutt. Han blir noen milliarder rikere, og vi noen illusjoner fattigere.
  • Da kan man velge å se Heibergs fall som en skjebnens ironi, eller som nok en bekreftelse på at også kapitalistiske revolusjoner spiser sine barn. Det var Heiberg som slapp Røkke og Gjelsten til i Aker. De lovet aldri å selge ut, eller fusjonere med sitt eget RGI. For siden å gjøre akkurat det. Da Røkke i høst trengte milliardene til sitt raid, fikk likevel Heiberg et flertall i bankens styre til å gjøre om på sitt første avslag. Hva er det for mystisk kjærlighet som blomstrer her? Det vi vet er at fiskeren Røkke har skjeppevis av sjarm på stampen. Det har medlemmet av Stortingets næringskomité, Anita Apel-thun Sæle, nyfrelst forkynt for alt folket fra Aker Brygge.
  • Gerhard Heiberg ville aldri fått fru Sæle til å bære seg sånn. Det felles neppe mange tårer over hans fall. Tvert imot åpner det seg nye muligheter. Formannen i valgkomiteen i Den norske Bank, Harald Norvik, lover å finne en god kandidat til erstatning for Heiberg. Det blir en person som skal spille en nøkkelrolle i dannelsen av landets framtidige finansstruktur. For eksempel gjennom en fusjon mellom DnB og Storebrand?