Han er farlig, nå

Jan Petersen fosser fram på Høyre-bølgen sin uten å skremme en levende sjel. Det er derfor han er så farlig for konkurrentene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER ALLTID morsomt å studere Høyre når partiet er i framgang. Da pleier vi å skimte hjørnetennene hos ellers sympatiske mennesker. Organisasjonen klarer ikke helt å tøyle sitt hovmod. Den er seg ikke alltid bevisst at det skal sterkere rygg til å tåle medgang enn motgang.

Nå er det annerledes. Jan Petersen har vært så ofte og så lenge i dype daler at det skal mer til enn en måned med gode galluper før han mister bakkekontakten. Kanskje har han rukket å lese litt Sigurd Hoel innimellom all taleskrivingen: «Medgang stiger meg til hodet, omtåker forstanden, driver meg utover grensene for hva jeg kan klare, ut over grensene for det tillatte, det kloke, det vel overveiede, det avbalanserte. På medgang følger formastelse, på formastelse følger mer formastelse, og tilslutt nemesis, straffen. Tung og ubønnhørlig, som en tordensky i åskanten, ruger denne lov over verden.»

HVA HAN ENN måtte ha lest; det hviler en nærmest påtvunget beherskelse over Petersen når han holder innledning for sitt eget sentralstyre om partiets framgang og muligheter. Han minner om at det er tre måneder til valget og at de står foran beinhard jobbing. Tidspunktet for bløtkake og champagne er definitivt ikke kommet, sier han. Sentralstyremedlemmene lytter like behersket.

Det eneste lille tegn på spontan begeistring måtte være at sentralstyret, som tidligere har nøyd seg med Lille sal i Høyres Hus, nå breier seg i Store sal.

På veggen bak Petersen fosser en kraftig høyrebølge. Men det skummer ikke i Jan Petersens munnviker.

MEN HAN ER FARLIG nå, Petersen, for Jens Stoltenberg og Ap, og for Kjell Magne Bondevik og sentrum. Det er derfor han kan kokettere med at ingen lar seg skremme av ham. Han har sakene som velgerne er opptatt av. Og de lar seg slett ikke skremme av løfter om skatte- og avgiftslettelser. Petersen har med god hjelp fra Ap og fra samfunnsutviklingen avdemonisert Høyre-politikk. For også Ap prøver å selge skattelette, riktignok uten stor troverdighet. I den grad Høyre-politikk har ulvekarakter, er Petersen en ulv i fåreklær. Han er så hyggelig og alminnelig at selv Høyre-folk foretrekker Kjell Magne Bondevik som statsminister i en framtidig koalisjon.

HAN ER FARLIG fordi han får budskapet fram: at Ap-regjeringen i tillegg til høye skatter også krever inn et vell av avgifter, at halve strømregninga nå havner i statskassa, at Braathens meget vel kunne vært på vingene med lavere avgifter, at barnefamilier vil bli rammet av rushtidsavgifter i trafikken, at toppskatten ikke lenger rammer folk med toppinntekter, at formuesskatten er særnorsk og demper norske investeringer i norsk næringsliv.

Han behøver bare si ordet moms, så rister velgerne på hodet. De bryr seg ikke om at Høyre i utgangspunktet er enig i prinsippet om å utvide momsgrunnlaget til også å omfatte tjenester. De ser bare at han ikke vil ha det nå, og liker det de hører.

Han behøver heller ikke redegjøre for hvorfor det norske Høyre skiller seg fra europeiske søsterpartier i spørsmålet om boligskatt. Velgerne vil bare vite at han er mot hele skatten.

OG HAN ER FARLIG fordi middelklassen, som har avløst arbeiderklassen, spør seg om det er så farlig med litt vaskeekte Høyre-politikk. Det er grenser for hvor mange som lar seg opprøre over partiets forslag til innskrenkninger i sykelønnsordningen. Det er mange som har merket seg at Oslo kommune gir mer i sosialstøtte enn det sosialministeren i Ap-regjeringen setter som mal. Det er svært mange som ser at Ap-regjeringen selv fører en Høyre-light-politikk, og ikke noen rotekte sosialdemokratisk. Så hvorfor ikke la Petersen prøve seg?

PETERSENS PROBLEM er at partilederens innsats i TV-mediet er avgjørende i valginnspurten, når mange gjerdesittere bestemmer seg. Selv med gode kort på hånda, blir han lett slått av Jens Stoltenberg i eterdueller. Og med en skatteglad Kjell Magne Bondevik som garantist for Høyre-deltakelse i enhver tenkelig regjering, kan selv Høyres gode korthus av skatteløfter falle sammen. Rett foran øynene på velgerne.