FRIGJORT: Caroline Svendsen føler hun har klart å frigjøre seg fra det skremmende monsteret som herjet med henne i mange mareritt. Nå er hun klar for å ta avsluttende eksamen ved Kirkeparken videregående skole i Moss. Foto: Jacques Hvistendahl
FRIGJORT: Caroline Svendsen føler hun har klart å frigjøre seg fra det skremmende monsteret som herjet med henne i mange mareritt. Nå er hun klar for å ta avsluttende eksamen ved Kirkeparken videregående skole i Moss. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

- Han er ikke mer et monster

I de verste marerittene var Anders Behring Breivik et stort og skremmende monster, som ville drepe Caroline Svendsen (19). Det er han ikke lenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MOSS (Dagbladet): - Jeg har hatt en del mareritt der jeg har opplevd Behring Breivik som et stort, skremmende monster. Noen ganger så jeg han for meg som en skygge som kom etter meg. Hvis jeg sluttet å løpe, ville han drepe meg. Han var som et stort troll i svart uniform og med mye våpen. Etter å ha sett han sitte bleik i retten, og høre han snakke med en tynn, nesten pikeaktig stemme, har det farlige monsteret forsvunnet for meg, forteller Caroline Svendsen.

Trollet har sprukket, og den unge kvinnen kan sove tryggere om natta. Hun overlevde massakren på Utøya på en mirakuløs måte. Først løp hun fra massemorderen ved å følge kjærlighetsstien. Hun passerte flere lik på veien til sydspissen. Snart var drapsmannen like ved henne, kanskje to til tre meter. Hun gjemte seg i noen busker og tok seg etterhvert langs vannkanten, bort fra de harde skuddsalvene.

- Skalv voldsom Hun klatret ned en bratt skrent, og så opp igjen for å se hva som skjedde. Hun hang fra seg et palestinaskjerf i en busk fordi hun tenkte at drapene kunne være politisk motivert. Hun så at noen ungdommer hadde lagt på svøm bort fra øya og at de ble plukket opp av båter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg vurderte en stund å legge på svøm, men jeg så at hendene mine skalv voldsomt. Da forkastet jeg den tanken, og klatret opp igjen den bratte skrenten. Ved en anledning kjentes det som om noe føk forbi øret mitt. Jeg tror han skjøt etter meg, men vet ikke helt sikkert, forteller hun.

Hun løp videre, og møtte de første politimennene fra beredskapstroppen, som spurte hvor gjerningsmannen befant seg. Hun var livredd for at de også kunne skyte henne, men vinket i retning sydspissen og løp selv motsatt veg. Til slutt kom hun fram til brygga der det var flere politimenn. Da de ikke skjøt, tok hun sjansen på å gå mot dem. Andre AUF'ere kom til. De var reddet.

- Personlig seier Dagbladet møter 19-åringen utenfor Kirkeparken videregående skole i Moss der hun har gjennomgått en heldagsprøve. Etter nyttår har hun for alvor klart å gjenoppta skolegangen. Hun vil bli ferdig med skolen i vår. En champagneflaske står på vent. Den skal ikke røres under russefeiringa, men sprettes når skolen er bestått.

- Det vil bli en personlig seier for meg.

I fjor høst var hun i konstant beredskap og reagerte på høye lyder, sirener, helikopterdur og sorte uniformer. Nå er hun mye roligere.

- Patetisk Sist mandag var hun i Fredrikstad tingrett for å følge den første dagen i straffesaken mot Anders Behring Breivik. Dagen etter måtte hun ta fri fra skolen for å sove ut.

- Jeg ble veldig sliten av det. Det tøffeste var å høre telefonoppringningen fra en av jentene. Da vi hørte de sterke skuddsalvene i bakgrunnen var jeg tilbake på Utøya. Det var skremmende. Samtidig så jeg en patetisk, ekkel og selvopptatt mann som gråt av sin egen propaganda. Nå tenker jeg at det beste vil være om han blir dømt til psykisk helsevern, fordi det vil oppleves som et tap for ham, sier Caroline Svendsen.