Valg i Iran:

Han er mannen iranere flest ikke vil ha

Likevel er Ebrahim Raisi favoritt til å vinne denne ukas presidentvalg i Iran.

OMSTRIDT: Presidentkandidaten Ebrahim Raisi, alliert av Irans åndelige leder, er en såkalt hardliner med mørk fortid. Nå ligger han an til å bli landets neste president. Bildet er fra en valgkampanje i Eslamshahr, sørvest for hovedstaden Teheran, denne uka. Foto: Ap / NTB
OMSTRIDT: Presidentkandidaten Ebrahim Raisi, alliert av Irans åndelige leder, er en såkalt hardliner med mørk fortid. Nå ligger han an til å bli landets neste president. Bildet er fra en valgkampanje i Eslamshahr, sørvest for hovedstaden Teheran, denne uka. Foto: Ap / NTB Vis mer
Publisert

Fredag velger iranere en ny president, som får en krevende oppgave: Iran forhandler med USA for å gjenopplive atomavtalen med erkefienden Saudi-Arabia. Landet er også i den verste økonomiske krisa siden 1979-revolusjonen, ifølge BBC.

I tillegg ulmer det blant den iranske befolkningen. De siste åra har det vært flere folkelige demonstrasjoner mot regimet, men blir slått stadig hardere ned på.

Dødskomité

I ei tid da iranere flest ønsker endring, vil landets elite ha en av sine egne til Irans neste president: Ebrahim Raisi, i dag leder av landets rettssystem.

- Raisi er en hardliner og en betrodd alliert av Irans leder, Ali Khamenei. Valget handler om en åndelig leder som gjør sirkelen trangere og trangere for hvem som får operere i dette systemet, sier Kjetil Selvik, Iran-kjenner og NUPI-forsker.

HEIA-GJENG: Støttespillere av president-kandidat Ebrahim Raisi under et valgmøte i Teheran denne uka. Fredag er det valg, og de fleste som kunne ha utfordret Raisi har blitt nektet å stille av landets mektige vokterråd. Foto: Ap / NTB
HEIA-GJENG: Støttespillere av president-kandidat Ebrahim Raisi under et valgmøte i Teheran denne uka. Fredag er det valg, og de fleste som kunne ha utfordret Raisi har blitt nektet å stille av landets mektige vokterråd. Foto: Ap / NTB Vis mer

Raisi har en brutal historie når det gjelder menneskerettigheter. Ifølge Center for Human Rights in Iran, var Raisi med i det de omtaler en «dødskomité» i 1988, der et sted mellom 4500-5000 fanger ble henrettet. Raisi har aldri kommentert disse anklagene, men mange mener at grunnen til at han nesten aldri forlater Iran, er at han frykter å bli anholdt og stilt for en internasjonal rett for henrettelsene i 1988, ifølge CNN.

- At han var én av de fire personene i komiteen som overså henrettelsene i fengsel virker å stemme, sier Selvik.

Utvalgt - ikke valg

Grunnen til at de fleste Iran-kjennere antar at Raisi fredag 18. juni blir valgt til Irans nye president, er fordi det mektige Vokterrådet har nektet de reelle utfordrerne i å delta i presidentvalget.

- Det er tydelig at Khamenei vil at Raisi skal vinne. Vokterrådet gikk langt i å nekte kandidater å stille fordi de visste at sentrum- og reformfløyen kunne ha gått sammen og stemt fram en annen enn nettopp Raisi, sier Selvik.

Vokterrådets avgjørelse om å nekte de sterkeste og mer reformvennlige motkandidatene å stille har blitt kritisert av mange.

- Valg i Iran har aldri vært frie og rettferdige, men denne gangen mener til og med folk innad i systemet at Vokterrådet har gått for langt. Flere av dem oppfordrer nå til boikott, som aldri har skjedd før, sier Trita Parsi, i Quincy Institute til CNN.

- Ydmykende og manipulert

Selv om alle antar at Raisi blir utpekt til president, har det dukket opp én utfordrer. Den 15. mai overrasket teknokraten og tidligere sentralbanksjef Abdolnaser Hemmati de fleste da han registrerte seg som presidentkandidat - og ble godkjent av Vokterrådet.

- Han var regnet som en tredjerangs politiker og teknokrat, men har snakket seg fram til å en utfordrerstatus i valget. Men det som likevel gjør at en Raisi-seier virker sannsynlig, er at det er lite som tyder på at valgdeltakelsen vil bli særlig høy, sier Selvik.

På sosiale medier oppfordrer folk nå til boikott av valget.

- Reformistene har ikke kommet med noen klar støtteerklæring til Hemmati eller andre utfordrere, som ville ha veid tungt. I stedet har tidligere presidentkandidat og statsminister, Mir Hossein Mousavi (sitter i husarrest), kalt det kommende valget ydmykende og manipulert, sier Selvik.

NYTT FORSØK: Her holder en jente en valgplakat av presidentkandidat Ebrahim Raisi i Teheran i 2017, da han forsøkte å bli president. Raisi fikk nesten 16 millioner stemmer, men tapte for den mer moderate kandidaten og nåværende president, Hassan Rouhani. Nå stiller Raisi til valg igjen, som klar favoritt. Foto: Reuters / NTB
NYTT FORSØK: Her holder en jente en valgplakat av presidentkandidat Ebrahim Raisi i Teheran i 2017, da han forsøkte å bli president. Raisi fikk nesten 16 millioner stemmer, men tapte for den mer moderate kandidaten og nåværende president, Hassan Rouhani. Nå stiller Raisi til valg igjen, som klar favoritt. Foto: Reuters / NTB Vis mer

Vil bekjempe korrupsjon

I valgkampen har Raisis kampsak vært å bekjempe korrupsjon, som er utbredt i Iran. Men:

- Raisi leder rettssystemet i dag og motkandidatene har påpekt at kampen mot korrupsjon er en viktig del av rettssystemet - og hvis han ikke har greid det hittil, hvorfor skal han klare det nå, sier Selvik.

Raisis motstandere mener retts-sjefen har vært mer opptatt av å arrestere, dømme og undertrykke politiske motstandere, aktivister og regimekritikere, enn korrupsjonskamp.

- Iran er blitt en stadig mer undertrykkende stat og med en som har blod på hendene som Ebrahim Raisi (som president), vil du se at Iran beveger seg i en enda mørkere retning, sier Holly Dagres, Iran-ekspert ved Atlantic Council, til CNN.

Ønsker atomavtale

Men hva vil Raisi som president ha å si for de kommende atomforhandlingene - og samtalene med Saudi-Arabia?

- Både USA og Iran ønsker å lykkes med atomforhandlingene, så de vil gå litt uavhengig av hvem som blir president. Også samtalene med Saudi-Arabia er litt på bedringens vei siden Saudi-Arabia har innsett at Jemen-strategien ikke fungerer. Så her er det allerede en tilnærming, sier Selvik.

Samtidig er ikke Raisi som president noe godt nytt for aktivister, opposisjonelle og reformister.

- Det blir en konsolidering av makt i en mindre sirkel og mindre av den maktfordelingen som har vært mellom ulike fløyer som har vært i Iran etter revolusjonen, sier Selvik.

VOLDSOM MISNØYE: I november 2019 gikk iranere ut og demonstrerte i gatene i over hundre byer, etter at regimet økte bensinprisene. Politi og sikkerhetsstyrker gikk uvanlig hardt ut mot demonstrantene og flere hundre ble drept. Foto: AFP / NTB
VOLDSOM MISNØYE: I november 2019 gikk iranere ut og demonstrerte i gatene i over hundre byer, etter at regimet økte bensinprisene. Politi og sikkerhetsstyrker gikk uvanlig hardt ut mot demonstrantene og flere hundre ble drept. Foto: AFP / NTB Vis mer

Han utelukker heller ikke at demonstrasjoner vil bli slått hardere på enn tidligere, som da folk var ute og demonstrerte mot bensinprisene i 2019, der flere hundre ble drept.

Ny åndelig leder?

En annen grunn til at Vokterrådet og åndelig leder Ali Khamenei ønsker å få Raisi som president akkurat nå, er at det i løpet av de nærmeste åra kan bli nødvendig å skifte ut Khamenei som åndelig leder.

- Khamenei er 82 år og har ikke så lenge igjen å leve. Raisi er én av favorittene til å erstatte ham. I så fall kan det være nyttig å være president først, sier Selvik.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer